Oppfølging av sykefravær - In Absentia
Logg på
Opprett bruker
Glemt passord?

Annonsere
Om Absentia
Kontakt oss


40 prosent kvinner i styrene
Del artikkelen med venner og kolleger

Regjeringen har vedtatt at reglene om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapenes (ASA) styrer skal tre i kraft fra 1. januar 2006.  Selskapene får to år på seg til å tilfredstille kravene, og for selskapene som ikke klarer dette trues det med tvangsoppløsning.

-            Regjeringen har besluttet at Norge som det første land i verden stiller krav til kjønnsbalansen i styrer i allmennaksjeselskaper.  Dette er viktig for norsk næringsliv.  Vi tar på alvor at halvparten av den kompetansen norsk næringsliv trenger for å hevde seg i internasjonal konkurranse, befinner seg hos kvinner, sier barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem.

Hun mener at vedtaket er overmodent, og at det nå er på tide å slippe kvinnene til.
         Det er på tide og det er viktig å slippe kvinner til. Kvinner har like god utdanning som menn. Nå er det opp til næringslivet selv å sørge for at kvinnene får slippe til på linje med menn. Det er skapt forventninger i samfunnet om at kvinnene skal ha halve makta, sier likestillingsministeren.

Høyre kritiske
Daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) fremmet i 2003 en lov om kjønnsrepresentasjon i styrerom.  Denne loven ville tre i kraft dersom selskapene innen to år tilfredstilte kravet om 40 prosent kvinner i styret.  Selv om de ble truet med tvangsoppløsning var det svært få styrer som oppfylte kravet da fristen gikk ut. 

Pr. juli 2005 var det bare 68 av til sammen 519 allmennaksjeselskaper som oppfylte kravene.  Kvinneandelen i styrene var på gjennomsnittelig 16 prosent.

Høyre er i dag svært kritiske til Regjeringens vedtak.  Spesielt mener de at regjeringens forslag om en sikkerhetsventil der bedrifter av samfunnsmessige årsaker ikke kan tvangsoppløses, fører til en dårligere lov der man i praksis ikke har noen reelle sanksjonsmidler.

Justisminister Knut Storberget er imidlertid optimist og tror selskapene vil oppfylle kravene og dermed unngå spørsmål om tvangsoppløsning.  Sikkerhetsventilen er ment som en mulighet for selskapet til å gjøre nødvendige endringer, samt gi regjeringen mulighet til å bruke andre sanksjonsmidler enn tvangsoppløsning.  Han påpeker at dette ikke innebærer noen dispensasjonsadgang eller unntaksmulighet for selskapene.

Ønsker bøter
Høyre mener tvangsoppløsning ikke er noen god løsning, og mener det er mer realistisk at loven blir fulgt opp dersom man bruker bøter og tvangsmulkt.  De får støtte fra NHO som syns det er urimelig at regjeringen skal kunne tvangsoppløse et selskap på grunn av for få kvinner i styret.
-           Det er helt vanvittig at regjeringen skal kunne fjerne norske bedrifter med et pennestrøk, dersom de ikke har bred nok representasjon i styrene sine, sier Høyres kvinnepolitiske leder, Linda Hofstad, i en pressemelding. 

-           Vi synes at det blir noe spesielt at man skal kunne tvangsoppløse et selskap dersom man ikke oppfyller lovens krav til styrerepresentasjon. Det må være et rimelig forhold mellom feil og straff. Vi håper inderlig at regjeringen vil se på igjen, sier NHO-direktør Sigrun Vågeng til NTB. 

[Les pressemelding fra BFD]
[Les pressemelding fra Høyre]

=pos

Legg til kommentar

01. november, 2024
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
Log In
Opprett bruker
Glemt passord?