Senter mot etnisk diskriminering
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
I går offentligjorde Senter mot etnisk diskriminering (SMED) rapporten ”Underveis mot et bedre vern 2003”. Rapporten konkluderer med at vi fremdeles har problemer med etnisk diskriminering i samfunnet, og at det syndes mest innenfor arbeidslivet.
|
Senter mot etnisk diskrimering (SMED)
ble opprettet i 1998 og yter gratis rettshjelp, dokumenterer art og omfang av diskriminering og fremmer forslag til tiltak. Det vil være i drift frem til regjeringen legger fram forslag til en ny lov om etnisk diskriminering, da man vil vurdere om senteret skal drives på permanent basis. |
SMED konkluderer i sin rapport at det fremdeles eksisterer diskriminering i alle samfunnsområder i Norge, og at saker innenfor arbeidslivet er den hyppigste gjengangeren.
– Denne rapporten understreker behovet for å få på plass loven mot etnisk diskriminering. Vi trenger også en undersøkelse om opplevd diskriminering for å ha et grunnlag for å kunne si noe om omfanget av etnisk diskriminering i Norge, sier Guro Fjellanger, daglig leder i SMED.
Ansettelser
De fleste sakene som ble rapportert til SMED dreide seg om spørsmål ved ansettelses og søkeprosesser. Av de 144 henvendelsene man fikk i fjor, var 40 relatert til arbeidslivet.
Et inkluderende arbeidsliv har enda ikke hatt noen effekt overfor innvandrere, der mange fremdeles ikke blir integrert og gitt muligheten til å bidra.
- SMED vil fremheve at særskilte negative sanksjoner rettet mot en bestemt gruppe kan bidra til å befeste en oppfatning om at personer med innvandrerbakgrunn ikke ønsker å bli integrert i norsk arbeids- og samfunnsliv, og at tilværelsen som permanent stønadsmottaker er å foretrekke. Det er vår vurdering at det ofte er helt andre årsaker til arbeidsledighet, og at diskriminering er en forklaring på høy ledighet og lav sysselsettingsgrad blant innvandrere, skriver SMED.
Utenfor velferdssamfunnet
Innvandringspolitikken har sitt grunnlag i ”arbeidslinja”, med ønske om å integrere alle i arbeids- og velferdsmarkedet. I følge SMED opplever imidlertid flere å ikke bli godtatt av det norske arbeidslivet, samtidig som innvandrere med kort botid i Norge har få rettigheter med tanke på trygd.
- Vi vet at mens arbeidsuføre etnisk norske blir uføretrygdede, blir arbeidsuføre innvandrere permanente mottakere av sosialstønad. Norske alderspensjonister mottar alderspensjon, mens innvandrere over 67 år blir mottakere av sosialstønad. Sosial stønad er ikke en ytelse som er ment å være en permanent alternativ inntektssikring, og SMED mener det er svært uheldig at norske velferdsordninger ikke inkluderer personer som er kommet for å bli permanent, påpeker SMED i sin rapport.
Lov mot diskriminering
Den nye loven om vern mot diskriminering i arbeidsmiljøloven av 1. mai 2004, gir et bedre utgangspunkt for innvandrere. Denne er i tråd med direktiver fra EU, og SMED understreker at dette er et viktig steg i riktig retning.
- Lovgivning som gir enkeltindivider rett til erstatning, vil ikke være tilstrekkelig til å endre på de skjevheter vi ser når det gjelder yrkesdeltakelse, karriereutvikling og vern mot trakassering. På samme måte kan lovgivning ikke erstatte et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Slik SMED ser det, er dette samarbeidet helt nødvendig for å lykkes i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv, skriver SMED.
Religion er et vanskelig tema for mange arbeidsplasser, og spørsmål rundt hijab blir spesielt tatt opp i rapporten. I alle tilfeller som SMED har fått henvendelser har man kunnet finne løsninger, men i praksis har dette allikevel vært vanskelig.
[Les hele rapporten hos SMED]
oks.com >books
=position:ab