Frivillig overtid

LO, YS, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon og Akademikerne gikk alle i mot regjeringen sitt forslag om å flytte grensen på antall timer en arbeidstaker kan jobbe overtid.   I følge organisasjonen vil en slik økning gå utover hver enkelt sin sikkerhet og øke presset til å yte mer.

Regjeringens forslag har møtt kritikk fra flere hold.  I en kritisk artikkel i fagbladet Arbeidervern, sammenligner Ebba Wergeland dagens overtidspolitikk med arbeidsreguleringen tilbake på forrige århundreskiftet.  Wergeland er overlege i Arbeidstilsynet.

Forenklet overtidsarbeid
Et av målene med regelforandringene er å gjøre det enklere og mer effektivt.  Forslaget går ut på å fjerne rammene for en uke og fire sammenhengende uker.  Dette skal erstattes av en generell regel som sier at samlet arbeidstid, inkludert overtid, ikke skal overstige 48 timer i uken over en periode på 4 måneder.  Fremdeles vil det beholdes et tak på overtidstimer i døgnet og i året.  Antall tillatte overtidstimer i året vil fordobles fra 200 timer til 400 timer i året.  Tidligere måtte man søke dispensasjon fra Arbeidstilsynet for overtid utover det tillatte.

-            Formålet med endringsforslagene er å oppnå økt fleksibilitet og å gjøre det lettere for bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper. Spesielt i mindre bedrifter har det lenge vært et ønske om å få et lovverk som er lettere å forholde seg til, sier arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman.

Går i mot inkluderende arbeidsliv
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 21 prosent av alle heltidsansatte jobbet overtid 2. kvartal 2002.  Sammenlignet med tidligere år er dette en markant nedgang.  Allikevel utføres hele 65 000 årsverk ved overtidsarbeid.  Dette tilsvarer 4,6 prosent av alle utførte årsverk av heltidsansatte.
Samtidig er antall arbeidsledige stigende og nærmer seg 100 000.  En oppmyking av overtidsreglene vil jobbe i mot et inkluderende arbeidsliv ved å styrke de sterke sin posisjon i arbeidslivet.

Arbeidslivslovutvalget
31. august 2001 ble Arbeidslivslovutvalget nedsatt.  Utvalget skulle gjennomgå arbeidsmiljøloven og andre arbeidsrettslover og fremme forslag om en ny lov for arbeidslivet.  Utvalget fikk tidsfrist  til 1. september 2003.

Utvalge skal først og fremst videreutvikle arbeidsmiljøloven, med hovedvekt på et arbeidsliv med plass til alle og et generelt enklere regelverk.  Regjeringens forslag om endring av overtidsbestemmelsene er en del av det viktige arbeidet som gjøres i Arbeidslivslovutvalget.

Overtid skader
I Tidsbruksundersøkelsen kartlegger Statistisk Sentralbyrå befolkningens tidsbruk. Dette ble gjort ved at et representatvit utvalg av befolkningen intervjues og fører dagbok over hva de bruker tiden sin til.  Undersøkelsen ble støttet av LO.  Tall fra denne undersøkelsen viser at blant de som jobbet mye overtid (en gjenomsnittsuke på 40 timer arbeid eller mer) var hele 33 prosent ikke fornøyde med sin jobbsituasjon.  Over halvparten av disse ønsket en kortere arbeidsdag og mange var villige til å gå ned i lønn for å få mer fritid.  Resultatene tyder på at en del blir presset til overtidsarbeid, og større rom for overtid kan forverre dette presset.

Som Ebba Wergeland påpeker i sin artikkel ble det allerede på slutten av 1800-tallet en kampsak for arbeiderne å få en lovfestet grense på arbeidsdagen.  Begrunnelsen var legemets rett til hv