Unge positive til innvandrere

Unge og høyt utdannede er mest positive til innvandrere, og holdningene til innvandrere i hele befolkningen er tolerante sammenlignet med mange andre EU-land.  Samtidig viser tall fra Statistisk Sentralbyrå  at arbeidsledigheten blant innvandrere har gått ned.

-       Det er gledelig å se at ledigheten blant innvandrere følger utviklingen i arbeidsmarkedet for øvrig, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Sammenlignet med i fjor bor det 17 000 flere innvandrere i Norge. Innvandrerbefolkningen utgjør 365 000 personer, eller 8 prosent av befolkningen.  Sysselsettingen for denne gruppen har vært stabil, men vesentlig lavere enn for hele befolkningen. Manglende deltakelse i arbeidslivet fører også til lavere inntekt. I Norge er høyt utdannede og unge positive til innvandrere og holdningene til innvandrere i hele befolkningen er tolerante sammenlignet med mange andre EU-land.

Nedgang i ledigheten
Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned med 0,9 prosentpoeng, fra 10,8 prosent i 3. kvartal 2004 til 9,9 prosent i 3. kvartal 2005. Størst var nedgangen blant dem fra de nye EU-landene i Øst-Europa med 2,4 prosentpoeng. I hele befolkningen gikk ledigheten ned fra 4,1 til 3,7 prosent.

-       Selv om ledigheten blant innvandrere synker, er den fortsatt for høy. Regjeringen vil derfor intensivere arbeidet med å redusere arbeidsledigheten blant innvandrere ytterligere, sier Hanssen.

Innvandrere fra Afrika ligger fortsatt høyest når det gjelder registrert arbeidsledighet med 19,3 prosent. Ellers finner vi en arbeidsledighet på 13,1 prosent blant innvandrere fra Asia, mens de fra Sør- og Mellom-Amerika lå på 10,6 prosent. Innvandrere fra Øst-Europa hadde totalt en ledighet på 10,1 prosent. Nordiske innvandrere lå som vanlig lavest med 4,0 prosent ledige, tett etterfulgt av de fra resten av Vest-Europa som hadde 4,1 prosent.

Innvandrere = begge foreldre født i utlandet Med innvandrerbefolkningen menes personer med to utenlandsfødte foreldre. Til innvandrerbefolkningen hører førstegenerasjonsinnvandrere, som selv er født i utlandet - og personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, også kalt etterkommere. Med vestlige innvandrere menes innvandrere med bakgrunn fra land i Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania. Ikke-vestlige innvandrere brukes her om personer med bakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia

 

 

 

 

Stabil innvandring
I 2004 var nettoinnvandringen på 13 200 personer, en økning på om lag 2 000 fra året før. Nettoinnvandringen var størst for russiske, polske og thailandske statsborgere – med henholdsvis 1 400, 1 300 og 900 personer. Nettoinnvandringen av somaliere og tyskere var også høy med henholdsvis 800 og 700. Nettoinnvandringen for somaliere nådde en foreløpig topp i 2002, hvor den lå på drøye 2 000, men har siden den tid sunket kraftig.

Befolkningsveksten i første halvår 2005 viser et innvandringsoverskudd på 7 600. Innvandringsoverskuddet var dermed 3 300 høyere enn i samme periode i fjor og den høyeste på tre år.

Unge mer positive til innvandrere enn eldre
Holdningen til innvandrere og innvandring er forskjellig i forskjellige segmenter av befolkningen. Faktorer som har vist seg å ha betydning for holdningene er f.eks. alder, utdanning, bosted og politisk ståsted.  Utdanningsnivået er den av enkeltfaktorene som har mest å si. Mens f.eks. 55 prosent av befolkningen med utdanning på grunnskolenivå i 2004 mente at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, var det bare 5 prosent av dem med lang universitets- eller høgskoleutdanning som mente det samme.

Personer over pensjonsalder (67-79 år) er systematisk mer skeptiske til innvandrere og innvandring enn yngre. Dette skyldes - foruten alder - også utdanningsforskjeller mellom aldersgruppene og at yngre har mer kontakt med innvandrere. Personer som har kontakt med innvandrere har nemlig gjennomgående mer "innvandrervennlige" holdninger enn personer uten slik kontakt.

-      Regjeringen vil igangsette en rekke tiltak som har som mål å tilby innvandrerne en god kvalifisering for norsk arbeidsliv og å øke rekruttering og bekjempe diskriminering i arbeidslivet. Ettersom ledigheten blant innvandrerkvinner er spesielt høy, skal denne gruppen prioriteres, sier Hanssen.

[ (17.11 2005)