Likestilling anno 2005

Likestillingsbarometeret for 2005 viser at det fremdeles er forskjeller på kvinner og menn i arbeidslivet. Samtidig konkluderer Statistisk Sentralbyrå med at det er store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Ser vi alle næringer under ett, tjener kvinner i gjennomsnitt 84,5 prosent av hva menn gjør i måneden. Lønnsforskjellene, og det betydelige inntektsgapet mellom kjønnene, kan i første rekke forklares med at vi finner kvinner i andre yrker og i andre deler av arbeidsmarkedet enn menn.

-           Vi trenger å revitalisere likestillingsarbeidet. Det er langt igjen til menn og kvinner tjener det samme, sier Kjell Erik Øie (Ap), statssekretær i Barne- og familiedepartementet.

Siden 1980 har sysselsettingen blant kvinner økt sterkt.  Men, selv om andelen sysselsatte kvinner nærmer seg andelen for menn, er det store forskjeller i hvor mye menn og kvinner arbeider. Fortsatt er det langt flere kvinner enn menn som jobber deltid og det finnes fremdeles typiske manns- og kvinneyrker, som også er med på å forklare de store lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat enn i offentlig sektor. Lønnsnivået for menn er høyere i privat enn offentlig sektor, mens det motsatte er tilfellet når det gjelder kvinner. Innen offentlig sektor er det mindre lønnsforskjell mellom kvinner og menn i kommunene enn i staten. Kommunesektoren er preget av en høy andel kvinner samtidig som det er et område med mye deltidsarbeid.

Høy utdanning og alder gir større forskjeller
Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er større blant de med høyere utdanning, enn i grupper uten høyere utdanning. Blant ansatte med grunnskole som høyeste utdanningsnivå har kvinner i gjennomsnitt nær 86 prosent av menns lønn, mens den tilsvarende andelen for de med høgskoleutdanning på lavere nivå (til og med 4 år på høgskole) er under 81 prosent. En forklaring kan være at kvinner og menn velger ulike utdanningsretninger. Kvinner velger ofte lærerutdanning, eller en utdanning innenfor helse- og sosialfag, mens menn gjerne velger tekniske og naturvitenskapelige fag, som lønnsmessig verdsettes høyere. Blant ansatte med høyere høgskoleutdanning på høyere nivå tjener kvinner i gjennomsnitt 82,5 prosent av menns lønn.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med alderen. Noe av årsaken til den fallende kommer av generasjonsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg mellom kvinner og menn. I aldersgruppene under 24 år og mellom 24 og 29 år var kvinners andel av menns lønn om lag 93 prosent, mens den tilsvarende andelen i aldersgruppene mellom 55 og 59 år og over 60 år var på 79 prosent. Aldersgruppen mellom 35 og 39 år er antallsmessig den største, og her hadde kvinner omtrent 86 prosent av menns lønn.

Likestillingsbarometeret 2005
Årets likestillingsbarometer viser lite endring fra 2004. Det er fremdeles mest jevn kjønnsbalanse innenfor området stat og styring, og minst likestilling i næringslivet.

Som i fjor, er staten det området som kommer best ut med 8 poeng. Særlig Sametinget og regjeringen som tiltrådte i oktober 2005 har oppnådd god kjønnsfordeling mellom kvinner og menn. Det samfunnsområdet som kommer dårligst ut er næringslivet som får 4 poeng av 10 mulige. Til tross for fokus på likestilling i styrerommene, og en viss økning i kvinnerepresentasjonen i allmennaksjeselskapenes styrerom, er situasjonen for næringslivet totalt sett uforandret fra foregående år.

Kun området for forskning og utdanning er forandret fra i fjor, der likestillingen har gått ned fra 7 til 6 poeng. Dette skyldes at andelen kvinner som uteksamineres fra universiteter og høgskoler har økt fra 60 til 64 prosent.

[Besøk Likestillingssenterets nettsider]
[Les pressemelding fra SSB]

title>