IA-avtalen en betinget suksess
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
IA-avtalen gir resultater, men målene som står i den, er ennå ikke nådd. Etter at fireårsperioden regjeringen Stoltenberg satte i 2001 snart er over, er målet med å få ned sykefraværet delvis nådd, delmål 2 om å få flere personer med redusert funksjonsevne i arbeid er ikke nådd på nasjonalt nivå, og den reelle pensjoneringsalder er heller ikke nådd.
Regjeringen og partene i arbeidslivet gikk i 2001 inn en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) for en periode på fire år, altså fram til 2005.
Midtveisevalueringen i 2003 viste at ingen av delmålene for IA-arbeidet var nådd.
Sykefraværet i 2. kvartal 2005 var 10 prosent lavere enn i 2. kvartal 2001. Det nasjonale målet som ble satt, var en sykefraværsnedgang på 20 %, og er dermed ikke mer enn delvis nådd. Men en evalueringsrapport laget av ECON, viser at aktivt arbeid med IA-avtalen gir resultater.
Sykepengedager pr. sysselsatt som folketrygden har betalt for økte først fra 12,1 % i 2001 til 14,2 % i 2003, og er nå redusert til anslått 10,9 % i 2005. Positivt er det at antall personer som har brukt opp sykepengeretten har gått ned i IA-perioden.
Ikke nevneverdig flere med redusert funksjonsevne i arbeid
De mest aktive virksomhetene har fått til en sterk reduksjon i sykefraværet, og de forhindrer utstøting av egne ansatte.
IA-avtalens mål om å få flere personer med redusert funksjonsevne i arbeid (delmål 2), er ikke nådd på nasjonalt nivå. Sysselsettingsprosenten blant personer med redusert funksjonsevne har ikke økt gjennom avtaleperioden, men samtidig har også sysselsettingsprosenten blant befolkningen som helhet gått noe ned i tiden mellom 2.kvartal 2002 og 2.kvartal 2005.
En rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser økt aktivitet når det gjelder å inkludere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Men selv om man ser økt innsats, har ikke forskerne sett noe nevneverdig økning av flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne i IA-virksomhetene.
Punktet om å arbeide med å holde på arbeidstakerne med redusert funksjonsevne har fungert best for IA-virksomhetene. IA-avtalen har ifølge tre av ti IA-virksomheter ført til at man har fått beholde medarbeidere som ellers måtte ha sluttet, mens bare en av tjue rapporterer at avtalen har ført til at de har nyansatt personer med redusert funksjonsevne.
Ingen klar økning av den reelle pensjoneringsalder
Målet om å øke den reelle pensjoneringsalderen (delmål 3) har man heller ikke klart å komme i møte. Forventet pensjoneringsalder har falt med i overkant av ett år i løpet av avtaleperioden for alle personer (18 til 70 år), og har vært tilnærmet stabil for personer etter fylte 50 år.
Den foreløpige midtveisevalueringen konkluderte med at IA-avtalen ikke har ført til høyere reell pensjoneringsalder, og beregningen av forventet pensjoneringsalder kan tyde på at det ikke vil bli noen forandring på det.
- Konklusjonen blir derfor at det er framgang i IA-arbeidet, men at resultatene er sparsomme så langt, heter det i pressemeldingen fra Institutt for samfunnsforskning.
[Les pressemelding fra LO]
[Les pressemelding fra Institutt for Samfunnsforskning]
a>
href=http://bookmarksme.com >online book=position:ab