Med jobben som antidepressiva

For mange mennesker med psykiske problemer har jobben en positiv effekt. Det forteller Anne Grethe Klunderud i Mental Helse Norge i et intervju med magasinet BRIS. 

- For meg har det fungert som et antidepressiva, forteller hun.

- Det er helt avgjørende for meg å jobbe. Jeg er avhengig av et meningsfylt arbeid som ikke er for rutinepreget. Det har jeg erfart både i jobber som ikke har passet meg og i den som jeg har nå som jeg er fornøyd med. Jeg tror det er viktig for mennesker å finne den riktige jobben, men det er kanskje spesielt viktig for mennesker med psykiske lidelser, sier Klunderud, vernepleier av yrke og nestleder i Mental Helse Norge.  

Jobben eller fritidsaktivitet som avledning

Hun mener at man må ha en måte å hanskes med problemene på, enten i form av at man har det moro på jobb, eller at man oppsøker aktiviteter som er givende på fritiden. Jobben eller aktiviteten man holder hodet klart med, behøver ikke i seg selv være terapi, men mer som en avledning. 

Klunderud selv har gått i terapi og prøvd ut antidepressive medikamenter for å bli kvitt depressiviteten.

- Jeg bestemte meg for å skjule problemene mine. Jeg hadde sett hvordan mora mi hadde slitt med bivirkninger av medisiner og med forskjellige behandlinger og var fast bestemt på at jeg ikke skulle leve livet mitt på samme måte.  

Da hun ble 31 år klarte hun ikke skjule problemene lenger, og gikk på en psykisk knekk. Hun hadde i løpet av et år mistet en langvarig kontorjobb og blitt skilt. Hun satt igjen med ungene sine, dårlig råd, og måtte ta utdanning for å få nytt arbeid. Samtidig tok hun flere småjobber for å få det hele til å gå rundt.

- Jeg fikk ikke hentet meg inn, sluttet nesten å sove og ble fryktelig aktiv. Men mekanismen som jeg hadde utviklet med å ta meg selv i nakken og sette i gang et prosjekt, hjalp ikke denne gangen. Jeg gikk i svart og måtte for første gang gå til legen og fortelle at jeg hadde problemer. 

Åpenhet overfor alle

Hun fikk antidepressive medisiner og sovepiller, og klarte å ta eksamenene sine. Etter det var hun ved psykiatrisk poliklinikk, før hun ble innlagt på sykehus i fire måneder.  

- Jeg måtte fortelle hvordan det var fatt med meg, ikke bare til behandlerne på sykehuset og til nærmeste familie, men også til de ansatte i barnehagen, damene i butikken og arbeidsgivere.

Overfor arbeidsgivere og kolleger i sin nye jobb er hun åpen for å fortelle om at hun har gått på en smell og vært innlagt på institusjon, samt at hun er nestleder i Mental Helse. Noe mer enn det, og detaljer om hvordan hun har det, ser hun på som unødvendig å fortelle om.  

Nestlederen i Mental Helse tror kanskje det trange arbeidsmarkedet for mennesker med psykiske lidelser gjør det enda verre. Samtidig poengterer hun at hun tror Mental Helse gjør en bra jobb for å hjelpe mennesker ut i arbeid, blant annet er Arbeidslivstelefonen et godt eksempel på det.

- Jeg tror diagnosene har mye av skylda. De har en tendens til å forfølge deg hele livet, selv om symptombildet forandrer seg. Og i arbeidslivet blir diagnosene møtt med uvitenhet og fordommer. Jeg tror arbeidsgivere ser for seg Elling eller mennesker som dreper uskyldige mennesker på trikken når de hører psykiatriske diagnoser. Derfor bør diagnosene ut av terminologien, mener hun.  

[Les artikkel hos trygdeetaten.no]
Obs! Linken leder til en pdf-fil.
[Mental Helse Norge]

a>