Sykehusvalg?

Siden første januar 2001 har man kunnet velge sykehus selv.  På den måten skulle man kunne unngå unødvendige lange ventekøer, i tillegg til at man lettere skulle få en oversikt over hva som var tilgjengelig.  Men hvordan går man egentlig fram når man skal velge sykehus? – og, har det fungert?

Rettigheter
I lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) står det i §1 under Formål at hele befolkningen skal ha lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet.  Dette blir videre understreket i §2-4 der pasientens rett til å velge hvilket sykehus behandlingen skal foregå på blir tatt opp.  Men, du  kan ikke velge hvilket nivå behandlingen skal foregå på, for eksempel en mer spesialisert type behandling.  Ordningen gjelder kun for offentlige sykehus og gir ikke oversikt over kvaliteten ved de forskjellige sykehusene.  I tillegg er barne- og ungdomspsykiatrien unntatt fra ordningen med fritt sykehusvalg.

Offentlig eller privat?
Helseminister Dagfinn Høybråten ytret i desember i fjor ønske om å likestille offentlige og private sykehus.  Det ble den gang sagt at de private sykehusene snart skulle innlemmes  i ordningen for fritt sykehusvalg og innsattstyrt finansiering.  Det finnes 8 private sykehus i Norge for tiden, med rundt 100 senger. 

-         ”Enda er det slik at man ikke kan velge fritt mellom private og offentlige sykehus, innenfor rammene til Fritt Sykehusvalg.  Det er imidlertid under utredningen, og man ser på forskjellige løsninger hvor de private sykehusene blir en mer aktiv del av det samlede helsetilbudet”, sier rådgiver Runi Sletta ved Helsedepartementet.

Situasjonen i dag gir regionalsykehusene anledning til å inngå samarbeidsavtaler med private sykehus, for å avlaste ventelistene.  For pasienten i disse tilfellene vil man kun betale normal  egenandel.

Hvordan gå fram?
Den enkleste og raskeste måten å få en oversikt over hva som er tilgjengelig, kan man få ved å gå inn på internett.  Enten ved å besøke Sosial- og helsedepartementet sine nettsider (www.sykehusvalg.net) eller Helsegruppen AS sine sider (www.sykehusvalg.no). De gir begge like gode resultater på søk, men sidene til Sosial og helsedepartementet gir deg en bedre oversikt over alle sykehusene.  Begge sidene har og servicetelefoner, der det koster 8,82 kr i minuttet å ringe til Helsegruppen, mens det er gratis å ringe til Sosial- og helsedepartementet.  

Sidene er basert på rapporter som blir sendt fra sykehusene hvert kvartal.  Disse rapportene ligger på hjemmesidene til hvert enkelt sykehus, i tillegg til at man kan finne hver regions samlede rapporter på regionens sider (Sykehusene er delt i 5 regioner etter at Staten overtok fylkessykehusene 01.01.2002).  Disse blir lagt inn i databasene til sidene, og blir på den måten enkelt søkbare for pasientene. 

- "Tallene våre er basert på lovpålagt innsamling av data fra alle landets institusjoner og dette er ikke en tjeneste som koster noe for forbrukerne.  Jeg er ikke sikker på at det er tilfelle for sykehusvalg.no", sier Raymond Reppe ved SINTEF Unimed NPR.

Å finne fram til ønsket behandling er relativ enkel på begge sider.  Man velger fagområde og inngrep, i tillegg til at man kan snevre søket ved å velge region/fylke.  På Helsegruppens sider kan man også velge institusjon.  Resultatet får man øyeblikkelig, sortert etter forskjellige kriterier. 

Selv om dette gir deg en oversikt over hva som er tilgjengelig, må du fremdeles bestille et inngrep hos din lege eller på sykehuset.  Dette er for å unngå misbruk av tjenesten.  Man håper imidlertid at man skal kunne gjøre søket på sykehuset (for eksempel under konsultasjon) og på den måten samråd med lege om valg av sykehus.

Reiseutgifter
For den som velger å behandles på et sykehus som befinner seg en reise unna, er det også her ordninger for å gjøre tilbudet mulig for alle.  Uansett hvor reisen går, er det en fast egenandel på 200 kr hver vei. 

Resultater av et år
Første kvartal i 2001 var det 263 741 på venteliste i Norge.  Det tilsvarende tallet for 2002 var 249 966, noe som vil si en nedgang på hele 6,36%.  Størst er nedgangen i de somatiske fagområdene, og spesielt blant de langtidsventende (over 1 år).  Dette kan