Sprikende ledighetstall

Tallene for antall registrerte ledige hos Aetat viser en markert økning gjennom hele 2002 mens de siste tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå viser en langt svakere vekst i antall ledige. Har Aetat eller SSB feil og hva er i så fall riktig? Øker ledigheten her til lands kraftig eller er det hele mindre dramatisk?

SSB tidligere ute
I følge SSB er årsakene til de sprikende tallene at det er to datakilder som fanger opp forandringer og omslag i arbeidsmarkedet på noe forskjellig vis.
Den forverringen i arbeidsmarkedet, som den registrerte ledigheten arbeidskontorene til Aetat fanger opp nå i år mener SSB at deres Arbeidskraftundersøkelse (AKU) fanget opp allerede i 2000 og 2001. Begge kildene har en tilnærmet lik økning i antall ledige fra begynnelsen av 2000 og frem til i dag. 14 000 i AKU og 12 000 i Aetats registreringer.

Årsaker til avvik
Det er flere årsaker til avviket mellom de to. AKU fanger i større grad opp førstegangssøkere på arbeidsmarkedet, og andre som ikke har krav på ledighetstrygd. Personer på arbeidsmarkedstiltak som av Aetat konsekvent ikke blir registrert ledige, blir i AKU ofte klassifisert som ledige. Flere registerte ledige oppgir i AKU å ha småjobber og blir dermed klassifisert som sysselsatte hos SSB. Mange eldre mottakere av dagpenger definerer seg selv som førtidspensjonerte i AKU og oppgir at de ikke lenger søker jobb. Hos Aetat er disse fortsatt registrert som ledige.
En sammenligning SSB gjennomførte i 1993 og 1997 viser at det faktisk bare var rundt 50 prosent av personene som ble klassifisert som arbeidsledige både hos Aetat og SSB samtidig.

Innvirkninger ved konjunkturendringer
Ved omslag i økonomien, og økende arbeidsledighet vil nykommerne på arbeidsmarkedet ha problemer med å få jobb. AKU fanger opp denne gruppen i større grad enn Aetat. Dette bidrar til at AKU er tidligere ute med å vise endringene i ledigheten.
Nykommerne på arbeidsmarkedet vil etter hvert dele seg i flere grupper, de som registrerer seg som ledige og fortsetter å søke jobb, de som trekker seg tilbake fra aktiv jobb søking, de som begynner med noe annet som for eksempel utdanning. Disse vil klassifisert på litt forskjellige måter hos Aetat og AKU, dermed vil også dette være med på å bidra til forskjeller i tallene.
Ved nedbemanning i bedrifter, som er veldig aktuelt i disse dager, vil en del få ny jobb umiddelbart, noen vil bli gående ledige og vil ha krav på dagpenger. Alle disse vil hos Aetat bli registrert som ledige, mens i AKU vil også noen av dem bli definert som sysselsatte eller førtidspensjonerte.
Dette vil si at den registrerte ledigheten vil bli større enn hva som kommer frem i Arbeidsmiljøundersøkelsen (AKU).

Begge målene nyttige
Som vi ser har vi to mål på arbeidsledigheten vår her i landet. SSB mener begge målene er nyttige fordi de utfyller hverandre på en god måte.
Aetats tall viser hvor mange registrerte arbeidssøkere de har til enhver tid, mens SSB sine tall er sesong justert og viser et gjennomsnitt på ledigheten i kvartalet.
Den registrerte ledigheten kan brytes ned i detaljerte grupper som for eksempel kjønn, alder, yrke og region, mens AKU har en langt grovere inndeling.
Det er imidlertid AKU tallene vi bruker når vi sammenligner arbeidsledigheten vår med andre land. AKU tallene gir nemlig et bredere bilde av ved at utviklingen i ledighet stilles sammen med utviklingen i sysselsettingen og i personer utenfor arbeidsstyrken. 

a>