Arbeidslivet ikke tøffere
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
I motsetning til den allmenne oppfatningen har presset i arbeidslivet ikke økt de siste årene. Det viser en undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Rapporten bygger på Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og levekårsundersøkelsen med arbeidsmiljø som tema. Perioden som er undersøkt er fra 1996 til 2003, og inkluderer tre levekårsundersøkelser.
Antallet heltidssysselsatte har økt det siste året, etter å ha falt siden 2000. Samtidig er overtidsandelen jevn, noe som indikerer en stabil arbeidsmengde.
- Totalt sett viser disse dataene et relativt stabilt bilde av de sysselsattes arbeidsmengde. Vi kan i hvert fall ikke se en entydig trend mot lengre arbeidsdager, konkluderer rapporten.
Økt press?
Selv om arbeidsmengden er stabil, ønsket man å undersøke om presset i arbeidsdagene har økt. Levekårsundersøkelsene stiller i hver undersøkelse tre spørsmål som gir en indikasjon på presset i arbeidslivet:
· Opplevelse av tid til å utføre arbeidet på en skikkelig måte.
· Tilfredshet/utilfredshet med arbeidsmengden i jobben – med oppfølgingsspørsmål om utilfredsheten skyldes for stor arbeidsmengde.
· I hvor stor grad man selv kan bestemme tidsfrister og eget arbeidstempo.
- Når vi studerer fenomenet ved hjelp av indikatorene fra levekårsundersøkelsen, har det ikke skjedd noen utvikling i retning av større arbeidspress hvis vi ser på alle yrkesaktive under ett, heter det i rapporten.
1 av 3 opplever at de ikke har tid til å utføre arbeidet skikkelig, noe som er uforandret fra 1996 til 2003. Flere kvinner enn menn føler de har for lite tid og spesielt er dette blant kvinner i alderen 25-44 år.
Andelen som er tilfreds med arbeidsmengden har gått ned fra 17 til 12 prosent fra 1996 til 2003.
I 2003 svarte 28 prosent at de i stor grad kunne bestemme tidsfrister og eget arbeidstempo. Dette er noe flere enn i 1996 da 25 prosent svarte det samme.
Stabilt arbeidsliv
SSB konkluderer med at arbeidslivet sett under ett ikke har blitt tøffere siden 1996. Undersøkelsene viser at de fleste indikatorer er stabile eller har forbedret seg noe.
Unntakene er i undervisningssektoren, samt helse- og sosialsektoren der presset har vært høyt i alle undersøkelser og fremdeles er økende.
(6.4 2006)