Søk på absentia.no
In Absentia - det ultimate sykefraværssystemet
Logg på
 
 
Opprett bruker
Glemt passord?

Annonsere
Om Absentia
Kontakt oss


Vil heve pensjonsalderen
Del artikkelen med venner og kolleger

Statsminister Tony Blair i Storbritannia og hans Regjering ønsker å heve pensjonsalderen til 68 år. Fagbevegelsen ser ut til å være fornøyd med det forslaget som er lagt fram i den omfattende omleggingen av landets pensjonssystem. 

Den nyere generasjonen briter må altså belage seg på å skulle jobbe lengre enn sine foreldre og forgjengere. Arbeiderpartiregjeringens pensjonspakke, som ble lagt fram torsdag, sikter på å øke pensjonsalderen. Fra 2024 ønsker man å ha pensjonsalderen oppe i 66 år, mens den i 2044 forhåpentligvis når 68 år.

I dagens Storbritannia har menn i privat sektor 65 år som pensjonsalder, mens kvinner er nede i 60 år. Pensjonsalderen er i offentlig sektor 60 år.  

Storbritannias pensjonsreform

I korte hovedtrekk innebærer også pensjonsreformen at man får økt pensjonssparing både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeidere må betale 4 % av lønna i et nytt pensjonsfond. Opptjeningstiden for dette er 30 år. Den nye pensjonsreformen vil dog ikke ha noen innvirkning for de som allerede er passert 47 år. 

Forslaget fra Regjeringen er tatt imot med glede av den britiske fagbevegelsen, og arbeidernes representanter, britiske LO, er også ganske fornøyde.

– Regjeringen kan være stolt av et dokument som ser ut til å kunne være grunnlag for et nytt pensjonssystem, sier generalsekretær Brendan Barber i britisk LO. 

Men fortsatt er det enkelte ting i reformen som ikke er helt godtatt. Britiske LO er ikke enige i at man skal øke pensjonsalderen, som jo er et sentralt punkt i avtalen. De synes også at betalingssystemet kan komme til å favorisere de som allerede har nok penger. 

Norsk pensjonsreform

I Norge er Pensjonskommisjonen styrt av Sigbjørn Johnsen, og kommisjonen har tidligere lagt fram en Stortingsmelding ved navn Pensjonsreform – trygghet for pensjonene, under Regjeringen Stoltenberg i januar 2001. Denne pensjonsreformen ventes ikke å settes i kraft før 2010, men har hovedpunktene i at: 

- Alle er sikret garantipensjon fra 67 år på lik linje med dagens minstepensjon.
- Hver enkelt får årlig en oversikt over hvordan opptjeningen av pensjonsrettighetene ligger an, med en oversikt over forventet framtidig pensjon.
- Pensjonsformuen omgjøres ved pensjonering til en livsvarig ytelse - det skjer ved at formuen deles på forventet antall gjenstående leveår (delingstall). Delingstallet er likt for alle i samme aldersgruppe og likt for kvinner og menn. Den enkelte kan kompensere for virkningen av økt delingstall ved å arbeide lenger.
- Det etableres en obligatorisk, supplerende pensjonsordning på toppen av modernisert folketrygd. 

Stoltenberg mener pensjonsreformen kommer de fleste til gode

- Med den nye folketrygden får store arbeidstakergrupper høyere pensjon enn de ville fått med dagens system, sa Stoltenberg sist sommer om den nye pensjonsreformen. 

Han viser til en rekker grupper som kommer bedre ut med den nye ordningen:
- Det blir færre minstepensjonister.
- De som har hatt lite eller ingen inntekt, skal fortsatt sikres en pensjon på nivå med dagens minstepensjon.
- Omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening, samtidig som arbeidsinnsats skal premieres.
- Vernepliktige får pensjonsopptjening, og studenters pensjonsopptjening skal utredes.

- Dette betyr at de aller fleste kommer bedre ut enn med dagens system, mente Stoltenberg. 

[Les mer i artikkel hos Frifagbevegelse.no]
[Les mer på Arbeids- og inkluderingsdepartementets nettside pensjonsreform.no]

x;> (29.5 2006)

Legg til kommentar

23. februar, 2024
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
Log In
 
 
Opprett bruker
Glemt passord?