Et samlingspunkt

Regjeringen foreslår å samordne Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.  Ved å opprette en førstelinjetjeneste som skal være brukernes faste og første kontaktpunkt håper man å unngå og lage kasteballer mellom etaten.  En ny jobbetat vil få mye av ansvaret for samordningen, i en reform der målet er å få flere i arbeid.

–          Dette er en klar og tydelig satsing på arbeid, og med klare arbeidspolitiske mål. Det er vi tilfreds med, sier arbeidsdirektør Inger-Johanne Stokke på Aetat sine internettsider.

Samordningen av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (SATS), vil for brukerne bety at alle tjenesten vil samles på et sted.  Regjeringen foreslår å opprette en førstelinje som vil tilby alle de tjenestene Aetat, trygdeetaten og sosialtjenestene tilbyr i dag.  Det vil bl.a. si arbeidsformidling, alderspensjon og sosialt arbeid for mennesker med familie-, rus- og boligproblemer.

I regjeringens forslag har man tenkt seg en tredeling som i dag, men med den felles førstelinjetjenesten som et felles kontaktpunkt.  Man vil bevare den kommunale sosialtjenesten som man har i dag, men vil opprette en jobbetat og en pensjonsetat.

– Den som har behov skal kunne få personlig oppfølging og flere tjenester på ett sted, sier sosialminister Ingjerd Schou i en pressemelding.

Jobbetat
Jobbetaten vil få ansvaret for alle i yrkesaktiv alder (18-67 år).  Dette innebærer ordninger som dagpenger, sykepenger, uførepensjon, attføring og rehabilitering.  Målet for jobbetaten er å få flere i arbeid og aktiv virksomhet.  I tillegg vil jobbetaten få ansvaret for opprettelsen av førstelinjetjenesten.  For kommuner som ønsker å drifte førstelinjetjenesten, vil inngå avtaler med jobbetaten.
–          Den nye jobbetaten får totalansvaret for alle tjenester og all service til yrkesaktive mellom 18 og 67 år. Dette vil helt klart styrke mulighetene for å få flere raskere i arbeid. Samtidig blir det enklere for brukerne, som får ett kontor å forholde seg til. Brukerne vil også oppleve at de får et mer helhetlig tjenestetilbud, sier Stokke.

Pensjonsetat
Alderspensjon, barnetrygd, kontantstøtte og refusjon av helseutgifter vil være noen av hovedoppgavene til pensjonsetaten.  Et av målene med opprettelsen av en slik pensjonsetat er at rett ytelse blir gitt til rett person til rett tid.  Pensjonsetaten vil også få ansvaret for å følge opp Pensjonskommisjonens sitt forslag neste høst om en trygghetsreform av Folketrygdens pensjonsdel.

Effektivt og brukervennlig
Ønske om å gjøre det enklere for brukeren står sentralt i regjeringen mål med denne reformen.  Målet er å få en effektiv og brukervennlig velferdsordning som hjelper flere i arbeid og aktiv virksomhet og færre på trygd og sosialhjelp. 
– Målet er å hjelpe flere i arbeid og få færre passive stønader. Velferdstjenestene skal bedre tilpasses den enkelte brukers behov, forklarer Schou.

2005
Regjeringen legger forslaget fram for Stortinget før jul og ønsker med det å muliggjøre behandling våren 2003.  Går alt etter regjeringens plan vil det i 2004 gjort endringer i loven, noe som vil sette iverksettingen til 2005.

-           Når flere kommer i arbeid og færre på trygd øker verdiskapingen samtidig med at stønadsutgiftene går ned. En vellykket reform vil få stor samfunnsøkonomisk betydning, sier Schou.

oks.com >books