Mange uten diagnose

Mer enn hver tredje uføretrygdet har muskel- og skjelettplager uten at det er mulig å påvise spesifikke lidelser eller medisinske funn, viser en ny undersøkelse.

 

En studie som publiseres i siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening, har sett på helsetilstanden hos 200 personer som har søkt uføretrygd på grunn av muskel- og skjelettplager.

 

Funnene viser at søkerne hadde høy grad av selvopplevd helse- og funksjonssvikt. De hadde betydelige helseplager og sammensatt funksjonssvikt som smerter, lav fysisk yteevne, uheldig livsstil og sosioøkonomiske belastninger.

Objektive medisinske funn forekom derimot relativt sjelden.

-          Den trygdemedisinske vurderingen vanskeliggjøres av den lave andelen på påvisbar organisk lidelse, heter det i artikkelen.

 

55 år

Gjennomsnittlig alder for uføretrygd i gruppen var 55 år. 64 prosent var kvinner, om lag en firedel var fra ikke-vestlige land.

To av tre søkere hadde mindre enn 13 års skolegang, og 55 prosent hadde vært i et serviceyrke. 59 prosent av de undersøkte drev aldri moderat anstrengende fysisk aktivitet. Nesten en firedel var overvektige.

Smerter og slitenhet var de dominerende årsakene til uførhet.

Det siste tiåret har det vært en jevnt økende andel av befolkningen som mottar uføretrygd. Ved utgangen av 2005 var det til sammen 319.691 uføretrygdede her i landet. Av dem utgjorde andelen med muskel- og skjelettplager som hoveddiagnose vel en tredel.

 

Strategi

-          Resultatene fra denne studien indikerer at de fleste som søker uføretrygd på grunn av lidelser i bevegelsesapparatet, har betydelige helseplager, ofte gjennom mange år, heter det i artikkelen.

At uførheten sjelden kan knyttes til mer alvorlige, vel avgrensede somatiske lidelser, må heller vurderes som uttrykk for svekkede mestringsressurser, manglende tilrettelegging på arbeidsplassen og små attføringsmuligheter. En strategi for å få ned økningen av uføretrygdede må ta hensyn også til slike faktorer, mener artikkelforfatteren.