Vinterdepresjon er en myte

Norsk professor kaller mørketidsdepresjoner for en amerikansk oppfinnelse som etterhvert er blitt mote. Men ekspertene er ikke enig.

 

-          Jeg vil kalle mørketidsdepresjoner for en amerikansk oppfinnelse som etterhvert er blitt mote, sier professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø, Vidje Hansen til Aftenposten.

 

Sammenligner Norge og Italia

Professor Vidje har sammen med en italiensk kollega sammenlignet holdningene og humørsvingningene til folk i Norge og Italia, henholdsvis i byene Tromsø og Ferrara.

November ble valgt fordi det er måneden både italienere og nordmenn synes er den verste.

 

-          Vi fant at variasjonen i humør og adferd skyldes værforholdene generelt og ikke mangelen på lys spesielt. Dessuten fant vi at italienerne opplevde november som mer tyngende enn vi gjør. Og når de kommer til desember, som er veldig mørk, opplyste både italienere og nordmenn at de liker måneden godt. Også dette er et argument som svekker fenomenet vinterdepresjon, hevder Vidje Hansen.

 

Ikke enig

Vinterdepresjon er en alvorlig realitet for mellom 5-10 prosent av befolkningen, hevder derimot professor emeritus i psykiatri, Odd Lingjærde.

Odd Lingjærde har i sitt yrkesaktive liv som psykiater møtt mange mennesker med vinterdepresjon. Han har skrevet bøker om temaet og viser også til at vinterdepresjon er akseptert som en lidelse i alle ledende psykiatriske tidsskrifter i verden.

Den nå pensjonerte professoren ønsker ikke å kommentere den norsk- italienske undersøkelsen uten selv å ha studert innholdet i den.

 

To typer

-          Det mange ikke har så lett for å oppfatte, er at man snakker om to forskjellige grader av vinterdepresjon. Vi har den egentlige vinterdepresjonen som rammer mellom 5-10 prosent av befolkningen, disse pasientene oppfyller kravene til det man kaller en alvorlig, medisinsk depresjon. Så er det en gruppe som ikke gjør det, men som har noen av de samme plagene, det kaller vi subsyndromal vinterdepresjon, forklarer Lingjærde til Aftenposten.

 

Symptomene det er snakk om er tap av initiativ, tiltakslyst og kreativitet. Pasientene isolerer seg, får økt matlyst og særlig trang til søtsaker, og de får økt søvntrang. De første plagene kan oppstå så tidlig som september, men for de fleste dukker de opp i oktober november.

 

Sykeliggjøring

Ideen om at mangel på lys skal føre til depresjoner på vinteren, ble lansert i USA i 1984. Jo lengre man kom nordover, jo verre skulle depresjonene bli. Men nå viser det seg at dette kan vise seg å være en myte.

Ifølge denne definisjonen skal 800.000 nordmenn være syke av mangel på lys om vinteren.

-          Dette er en sykeliggjøring av befolkningen basert på en diagnostikk som i beste fall er tvilsom. Etter min oppfatning handler det mer om værsyke, sier Vidje Hansen.

f