Resept for et sunnere Norge

I akebakken ved Frognerseteren i Oslo startet helseminister Dagfinn Høybråten pressekonferansen der han la fram stortingsmeldingen som inneholder regjeringens plan for helsepolitikken her i landet for de neste 10 årene. Stortingsmeldingen har fått tittelen ”Resept for et sunnere Norge”, og et sunnere Norge det trengs i følge ministerens diagnose av folkets helsetilstand.

Spiser oss syke
-           I det moderne samfunn sitter vi og spiser oss til sykdom og tidligere død. Livsstilsrelaterte sykdommer har enorme kostnader for den enkelte i form av redusert livskvalitet og tapte leveår, og kostnadene for samfunnet bare øker. Relativt små endringer i kostholds- og mosjonsvaner kan ha stor betydning for en bedre helse og et bedre liv. Hovedmålet med denne meldingen er å gjøre det lettere for folk å ta vare på egen helse og ta de riktige valgene, sier helseminister Dagfinn Høybråten.

For lite fysisk aktivitet
Mangelen på fysisk aktivitet er i ferd med å bli fremtidens store helseproblem. I Norge er opptil 3 av 4 barn og unge, og mer enn halvparten av voksne, for lite fysisk aktive. Verdens helseorganisasjon har vist at en  tredel av den samlede sykdomsbyrden i industrialiserte land skyldes de fem risikofaktorene; tobakk, alkohol, høyt blodtrykk, kolesterol og overvekt.

Stortingsmeldingen setter også fokus på andre urovekkende trekk ved livsstilen vår. Blant annet røyking som er vår tids viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død, sammenhengen mellom kosthold og forekomsten av hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, overvekt og kreft.

Fire resepter til et sunnere Norge
Helseministeren listet opp fire veier til et sunnere Norge. 

1.      Gjøre det enklere å ta ansvar for egen helse.
Det skal legges til rette for at folk skal komme seg mer i bevegelse, slik helseministeren gjorde i akebakken.
Sunn mat skal bli mer tilgjenglig i skolen gjennom abonnementsordninger, men også i gatebildet for øvrig. Man skal hindre passiv røyking, redusere rekrutteringen av nye røykere og bidra til røykeslutt slik regjeringen er i gang med i disse dager. Informasjons og selvhjelpsarbeidet for psykiskhelse skal styrkes og det skal jobbes for å utjevne de sosiale ulikhetene innenfor helse. 

2.      Allianser for folkehelsen
Det skal inngås partnerskap mellom statlige etater, fylkeskommuner, frivillig organisasjoner, fagmiljøer og næringsliv med tanke på folkehelsearbeid.
Folkehelse skal være et hovedhensyn i all samfunnsplanlegging.
Det legges stor vekt på samspill mellom offentlige etater og frivillige organisasjoner. 

3.      Helsetjenestene skal forebygge mer for å reparere mindre.
Livsstilstiltak og egeninnsats skal være førstevalg både for legen og oss andre, fokus skal flyttes fra piller til grønn resept.
Skolehelsetjenesten styrkes for å bli et lavterskeltilbud for barn og unge.
Forebyggingsinnsatsen også ved sykehus skal styrkes.

4.      Tiltak basert på erfaring og kunnskap.
I fremtiden skal man i større grad vite hva som skjer, lære av det man gjør, forske mer på hva som fører til helseproblemer, vite hvilke tiltak som gjør en forskjell og utnytte den kunnskapen i det praktiske folkehelsearbeidet.

Egen kvinnehelsestrategi
Som et tillegg til stortingsmelding ble det også presentert en egen kvinnehelsestrategi som blant annet skal bidra til å gi jenter større selvtillit og bevisstgjøre dem i forhold til egen kropp. Kunnskapen om sykdommer som særlig rammer k