Arbeidsledigheten vokser

De siste ledighetstallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at 2003 vil bli et like vanskelig år som 2002.  Aetat kaller år 2002 et konjunkturomslag, der alle arbeidsgrupper merker de dårlige tidene.  Spesielt går dette utover mange kvinner, som melder seg ut av arbeidslivet.  Samtidig vil regjeringen i sitt statsbudsjett kutte i dagpengene til arbeidsledige.

SSB melder om en svak vekst i arbeidsledigheten til 3,9 prosent.   Denne veksten fortsetter den negative trenden som vi har hatt i Norge siden høsten 1999.  Også i utlandet opplever man en økning i antall ledige.  Fra juli til oktober i år steg arbeidsledighetene fra 3,7 prosent til 3,9 i Norge, mens det i OECD-landene steg fra 7,6 til 7,7 prosent.

Konjunkturomslag
2002 representerte et konjunkturomslag på arbeidsmarkedet. Ledigheten økte gjennom hele fjoråret, og man må tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å finne sterkere vekst i arbeidsledigheten, heter det i en pressemelding fra Aetat.
Sammenlignet med året før endte antall arbeidsledige opp 20 prosent til 79 800.  Mens økningen den siste tiden har avtatt, opplevde man gjennom hele fjoråret en økning fra kvartal til kvartal.

Spesielt naturvitenskaplige yrker, som blant annet inneholder IKT-relaterte yrker, har den sterkeste økningen i antall ledige, med en økning på over 40 prosent.  I tillegg ser man at det er Østlandet som rammes hardest.

Samtidig ser man at etterspørselen etter arbeidskraft er lavere enn for ett år tilbake.  Antall ledige stillinger i media har sunket med 30 prosent sammenlignet med desember 2001.

Kvinnene
I et hardt presset arbeidsmarked viser tall fra Statistisk Sentralbyrå sin Arbeidskraftundersøkelse at det først og fremst er kvinnene som melder seg ut av arbeidslivet.  Vel 10 000 flere kvinner har i år valgt å ikke søke nye jobber.
-           De som er løsere knyttet til arbeidsmarkedet, som kvinner typisk er, slutter rett og slett å søke etter jobber når arbeidsledigheten er blitt så høy som nå. Økonomene kaller dem motløse arbeidere, sier forsker Roger Bjørnstad ved SSB.

Statsbudsjettet
I budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet, ble man enige om å kutte i dagpengeordningen.  Vel 100 000 arbeidsledige vil bil rammet, og en allerede lav arbeidsledighetstrygd kan bli kuttet med så mye som 20 000 kroner i året. 

Også på en rekke andre områder jobber statsbudsjettet i mot å snu den dårlige trendene arbeidsmarkedet har opplevd i Norge de seneste årene.  Mindre satsning på arbeidsmarkedstiltak og annen opplæring.  Blant annet følges ikke kompetansereformen  opp, og man har også valgt å kutte i den ordinære voksenopplæringen.  Heller ikke IA-avtalen følges opp, noe som betyr at arbeidslivssentrene ikke vil få like mange ansatte som opprinnelig var planlagt.

x;> (14.1 2003)