Søk på absentia.no
In Absentia - det ultimate sykefraværssystemet
Logg på
Opprett bruker
Glemt passord?

Annonsere
Om Absentia
Kontakt oss


Valla felles av knusende rapport
Del artikkelen med venner og kolleger

Rapporten slår fast at LO og Gerd-Liv Valla brøt arbeidsmiljøloven, og at hennes lederstil var en direkte årsak til Ingunn Yssen sin dårligere helse.

-        Yssen har blitt utsatt for en rekke negative handlinger fra Valla som i omfang og varighet er tilstrekkelig til å fastslå at det foreligger trakassering, heter det i sammendraget fra Fougner-rapporten.

Vallas lederstil blir karakterisert som trakasserende. Blant annet skal Valla ha kommet med gjentatte beskyldninger om dårlig utført arbeid og illojalitet, samt hatt et utpreget negativt kontrollbehov.

Nekter skyld
De siste ukene har vært svært tøffe for Gerd-Liv Valla, og i sin avskjedstale forklarte hun at utvalgets oppfordring til sladder spesielt har vært vanskelig å takle.

Selv om hun beklager overfor de som føler seg såret av hennes lederstil, vil hun ikke innrømme å ha gjort noe feil:
-        Jeg kan ikke se at noe jeg som leder har gjort i forhold til Yssen eller andre i LO bryter med det lov- og regelverk vi selv har kjempet frem, sa Valla.

-        Det kan være smertefullt å si ifra, det kan være smertefullt å få en sånn tilbakemelding, men det er faktisk nødvendig.

Hun frykter at Fougner-rapporten kan være starten på et konfliktforbud på arbeidsplasser, der ledere ikke kan sette ned foten hvis arbeidet ikke er fullført eller gjort på en tilstrekkelig måte.

-        Jeg tillater meg å minne om at det heller ikke er gjennomført noen rettssak og dermed ikke foreligger noen rettskraftig dom. Hadde utvalgets rapport vært en dom og ikke en rapport, så hadde jeg faktisk gått inn for å anke den slik, sånn som den ligger nå, understreket Valla.

LO mangler rutiner
Ifølge utvalget har LO ikke sørget for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for Yssen, og dermed har brutt arbeidsmiljøloven. De mener LO mangler rutiner for håndtering av konflikter, blant annet med tanke på trakassering.

Ikke minst mener utvalget at LO og Gerd-Liv Valla burde forstått at noe var galt da Yssen brøt sammen i gråt på et administrasjonsmøte 5. oktober 2006.

[Les Gerd-Liv Valla sine redegjørelse]
[Les Fougner-utvalgets sammendrag og konklusjon] (Obs: PDF-fil)


LOs private inkvisisjon/"dom"

12. mars, 2007

Sissel

I følge "Fougnerdommen" har LOs bedriftslege behandlet Yssens mobbesykdom fra 5/10-05. Leger har lovpålagt meldeplikt ved arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet. Da tar tilsynet mobbingen opp med arbeidsgiver, her LO. Arbeidstilsynet ble først kjent med Yssens mobbesykdom i VG 11/1-07, da hun sa opp pga at hun ikke fikk studiepermisjon med lønn fra 1/1-07. AP ved Kollberg, Roar Flåthen, og flere i LO sekreteriatet har stilltiende aksepert situasjonen uten å varsle Arbeidstilsynet. Det er mange i LO og AP som er medskyldige og har brutt lover i denne arbeidsmiljøsaken. Anbefaler Absentia (og LO) alle andre arbeidsgivere å iverksette privat granskning av en "brysom" ansatt? Det er normalt og en sunn reaksjon å forsvare seg når det blir begått urett mot en. Syndebukker og soningsritualer beskrives i Bibelen og bør ikke applauderes i 2007.

Valla felles av knusende rapport

12. mars, 2007

Sindre

Det er liten tvil om at denne saken har vært dårlig behandlet hos LO, og mangel på rutiner i denne organisasjonen som burde være best på dette er skremmende. Skjerp dere LO! Tipper en del finner seg en arbeidstakerorganisasjon etter dette, i hvert fall burde AP vurdere sitt samarbeid videre?

LOs bedriftshelsetjeneste

13. mars, 2007

Sissel Sveen

LOs bedriftslege brøt lovpålagt meldeplikt ved arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet, da hun ikke meldte Yssens mobbesyke til Arbeidstilsynet 5/11-05. I dag hevdes det i "Fougnerdommen" at LOs bedriftslege også brøt sin profesjonspålagte taushetsplikt som lege overfor arbeidsgiveren. Likedan framgår det av "dommen" at LO har et uryddig forhold til sin bedriftshelsetjeneste. LO utgav 25/11-05 en veileder "Vi bryr oss om hverandre på arbeidsplassen". I den står det at bedriftshelsetjenesten er stedet som gir gode medisinske råd og veiledning ved maktmisbruk og vold mot kvinner i arbeidslivet. Kan det bli verre?

Inkvisisjon og gransking

17. mars, 2007

Johan Giertsen, 16.03.07

Gransking er – sett på spissen – i ferd med å verta ei uformell prosessform som raskt kan fjerna personar som nokon ønskjer å verta kvitt. Granskingane i UDI og LO reiser spørsmål om eit nytt rettssystem gradvis utviklar seg på sida av domstolane. På individnivå fekk begge granskingane dramatiske følgjer. På samfunnsnivå reiser granskingane problem knytte til rettstryggleiken. Tradisjonen i Noreg er å granska etter store ulukker og mogeleg svikt i samfunnsstyringa på viktige område. Føremålet er då å avdekkja systemfeil og visa korleis feil kan rettast opp. I det siste har vi derimot sett fleire granskingar med personar i hovudrolla. Rettstryggleiksproblema vert då akutte: Ei gransking er langt på veg ein inkvisisjon. Dei same personane har ansvaret for å skaffa prova, vurdera prova og uttala seg. Distanse Domarane i rettsapparatet har ei meir distansert rolle, der partane har hovudansvaret for å skaffa prova. Domarane kan då nøkternt vurdera prova partane legg fram. Det er ikkje lett for eit granskingsutval å gjera ei kjølig vurdering av prov som utvalet sjølv har hatt ansvar for å skaffa fram. Ei gransking vert gjennomførd utan offentleg innsyn, motsett den opne domstolsprosessen. Ein open prosess disiplinerer aktørane og gjev høve til å etterprøva saksførehaving og argumentasjon. Ei sak i rettsapparatet er i kvar detalj regelstyrd. Ei gransking er mindre føreseieleg, av di prosedyren i store trekk er bunden av kva granskarane ser på som forsvarleg. I domstolane er sakene skarpt avgrensa. I ei gransking kan derimot mandatet til granskarane vera ope. I Valla-saka var til dømes mandatet formulert som ein «gjennomgang av Yssen-saken». Karakteristikkar LO-granskarane har gjeve uttrykk for at saka vart handsama etter vanlege prinsipp for rettssaker, men fleire tilhøve reiser tvil om prosessen var fullt ut forsvarleg: For det første vart vitna utvalet henta inn frå «Right Management», eit firma med psykologisk ekspertise, til ein viss grad anonymiserte. Partane hadde då ikkje noko reelt høve til å eksaminera dei aktuelle vitna om kva forklaring dei gav til konsulentfirmaet. For det andre er rapporten fastslåande i forma, og han inneheld mange negative karakteristikkar. Om Valla vert det mellom anna sagt at hennar «forklaring [er] preget av begrenset innsikt i, og forståelse av, hvordan hennes adferd virker på andre», ho hadde «et ødeleggende kontrollbehov» osb. Framstillinga til utvalet hadde hatt større tyngd om forma hadde vore meir nøktern. For det tredje synest det som om dei sakkunnige hadde nærare kontakt med medlemene i utvalet enn tilfellet er mellom domarar og sakkunnige i ei rettssak. I LO-granskinga delte dei sakkunnige og utvalet pauserom, med dei høva det gjev til uformell kontakt. Dette er ei uryddig blanding av roller, når målet til utvalet er ein prosedyre med størst mogeleg likskap med domstolsprosessen. Naiv tiltru For det fjerde drøfta ikkje utvalet innverknaden av førehandsdøming i media av Valla, lekkasjane frå høyringane i utvalet og at konfliktane i LO skapte ein oppheta situasjon som ramme for granskinga. Det er naivt å tru at eit granskingsutval kan vera upåverka av slike tilhøve. For det femte er det nærliggjande å tru at granskarane innanfor den knappe fristen ikkje hadde god nok tid til både å skaffa materialet, til å reflektera over det og til å formulera synet sitt. Særleg refleksjonen over materialet og tekstutkasta krev tid om kvaliteten skal verta fullgod. Rapporten stadfester etter mitt syn at ei personalsak er ueigna for ei gransking med den merksemda som då følgjer. Rapporten omtalar samtalar og korrespondanse der innhaldet ikkje høyrer heime i det offentlege rommet. Difor burde LO aldri sett i verk denne granskinga. Ingen fortener å verta utsett for ein slik prosess som Gerd-Liv Valla har vorte råka av. Røynslene etter denne granskinga må føra til at både offentlege styresmakter, private verksemder og organisasjonar viser stor skjønsemd med å setja i verk granskingar der einskildpersonar er i hovudrolla. Johan Giertsen er professor i rettsvitskap ved Universitetet i Bergen.

Tvil og tru...

20. mars, 2007

Vera i offentlig sektor

Ble Fru Yssen mobbet? Eller er ”mobbedommen”, - vedtaket om privat granskning og anonyme vitneavhør i kaoset, - et uttrykk for massesuggesjon og en kollektiv uforstand som inntok Youngstorget da Fru Yssen hadde fått media til å angripe LO borgen i samlet flokk? Fru Yssens x og venn heter Kjetil Try og er Jens Stoltenbergs nære venn. Fru Yssens bestevenninne er Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen. Fru Yssens advokat er venninna til advokat Berit Reiss Andersen. Fru Yssens nære venn er APs Martin Kollberg, som vitnet i LOs interne personalsak og skamroste henne overfor Fougnerutvalget. Dette er noen fra Fru Yssens nettverk... ble "offerrollen" brukt politisk? Fru Yssens advokat nevnte ikke noen mobbing overfor LOs ledelse i 2006. Var Fru Yssen redd for å bli oppsagt for å ha gjort en dårlig jobb? Angrep er beste CV forsvar! Fru Yssen serverte den "nyfødte" mobbeanklagen til alle media på noen timer, - og fikk samtlige førstesider, - tilfeldig eller…? Vanlige mobbeoffer levnes ikke en millimeter spalteplass i media, om de orker å prøve. Hovedverneombudet beskrev at LO borgen var i unntakstilstand, ansatte var vettskremte av medias teppebombing, produksjonen gikk ned, mistenksomhet, lekkasjer, fortvilelse og utmattelse tok overhånd og hos bedriftslegen var det kø. Tillitsvalgte rykket ut og presiserte at ingen kunne tvinges til å vitne og de som gjorde det opplevde avhørene som krysseksaminasjon og brast i gråt. Gir kaos og krise gode vilkår for habilitet? Kjendisers mobbeanklager selger, journalister solgte sjela si, Fougnerutvalget fikk 10 millioner for å agere Vallas politiske leiemordere i følge Versto i VG, og Fru Yssens like fikk en rettsløs og foreløpig "dom". Var det massesuggesjon og kollektiv uforstand? Under granskningen hadde psykiaterne Weisæth og Hellesøy felles pauserom med utvalget og skrev sin erklæring i etterkant. I en rettssak innleveres sakkyndighetserklæringer før saken starter. Vallas advokater fikk ikke imøtegå psykiaternes erklæring før ”dommen” ble publisert, og i ettertid kan bare Fougner, som avviser all kritikk, svare for psykiaternes konklusjon. I rapporten karakteriseres Fru Yssen som ”sterk og robust” og Valla med ”begrenset innsikt”. Å utstede et karakterdrap på en person, som er i akutt livskrise, drapstruet, under kontinuerlig demonisering i alle medier og ikke kan anke "dommen", - er det forsvarlig da? Fru Yssen sa i januar at hun ikke ville bruke mer tid på Valla, men ombestemte seg raskt. Nå kommer hennes bok om Valla. Vet vi ikke alt om Fru Yssens forhold Valla?

Legg til kommentar

21. november, 2024
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
Log In
Opprett bruker
Glemt passord?