Norge - et land i uføre?
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Arbeidsstyrken i Norge er svakere enn noen gang. 286 890 mottok uførepensjon i 1. kvartal for 2002 i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå.Det vil si at en av ti arbeidsføre ikke kan jobbe. Er vi et land i uføre?
35,2 milliarder kroner betaler Staten til de uføretrygdede. I tillegg har man tapte skatteinntekter. Ser man bort fra de tapte skatteinntektene, utgjør dette til sammen 5,6% av Statens samlede utgifter. Man regner med at antallet uføretrygdede vil fortsette å øke de neste
årene hvis ikke det iverksettes øyeblikkelige tiltak.
- Det er bekymringsfullt at hver tiende person er uførepensjonist. Inkluderer vi sykmeldte og personer på rehabilitering, snakker vi om ca. 500.000 årsverk totalt. Det er en betydelig del av arbeidskraften og et problem for samfunn og enkeltmennesker, sier trygdedirektør Arild Sundberg
Tiltak
Dagens regjering er ikke ukjent med problemstillingen. I samhandling med ordningen med et inkluderende arbeidsliv vil det bli billiger å ansette og beholde arbeidstakere over 62 år. I tillegg til at legene plikter å vurdere om sykmeldte kan ut i delvis arbeid.
Regjeringen ser også på flere virkemidler for å snu den negative trenden. Et forslag om en todelt uførepensjonsordning, der man først får en midlertidig uførepensjon. I løpet av den midlertidige perioden evaluerer Trygdeeaten hva som kan gjøres for å forhindre at den uføretrygdede blir varig uføretrygdet, som er trinn to i den todelte ordningen.
- ”Delvis sykemelding eller prosenvis grad av uførepensjon er også et godt virkemiddel. Gjennom mitt arbeid har jeg snakket med flere som sier at hvis de bare kunne fått arbeide en dag mindre i uka, (fra 5 dager til 4) så hadde de ikke trengt hel uføretrygd,” sier Brita Moen i Brikkene.
- ”Et prosjekt som ble gjennomført i Møre og Romsdal høsten 2001 med uføretrygdede viste at de fleste som ble innkalt til å delta, ville i jobb,” fortsetter Moen.
Stress
En av hovedårsakene til den økende trygdingen er det moderne arbeidsmarkedet der både det offentlige og private stiller høye krav til sine arbeidstakere. For arbeidstakeren kan disse kravene oppleves som stressende, og ender opp med å bli uføretrygdet. Et av trekkene man ser ved dagens utvikling er at veldig mange unge arbeidstakere, mellom 25 og 40 år, blir uføretrygdede pga. psykiske lidelser, i motsetning til tidligere da muskel- og skjelettlidelser var den vanligste grunnen til at folk ble uføretrygdet.
- ”Arbeidsgivere og ledere ser ikke alltid at et godt arbeidsmiljø gir bedre produktivitet og inntjening for bedriften. Mange bedrifter er blitt kaldere, og der de tidligere tok ansvar og viste omsorg for sine ansatte, blir den ansatte nå overlatt til seg selv. Selv bagateller kan i en slik situasjon gjøre det vanskelig å komme tilbake i arbeid,” sier Brita Moen.
Evig ufør?
Dagens ordning gjør at de som får innvilget uføretrygd, får den innvilget for resten av livet. Det vil si at man som 30- åringen kan bli stemplet som arbeidsufør for resten av livet sitt.
- ”De vi kom i kontakt med gjennom prosjektet i Møre og Romsdal visste f.eks. ikke at de kunne komme tilbake til arbeidslivet - når de hadde fått uførepensjon trodde de at dette var for livstid! Bare informasjon hjelper,” oppfordrer Moen.
Moen forteller videre at en uføresituasjon ikke alltid varer hele livet. Det kan være at man har små barn og mangler overskudd til jobben, eller det kan komme ny viten som kan gjøre mange lidelser enklere.
Regjeringen vil foreslå at uføretrygdede under 50 år maksimalt skal få uføretrygd for 4 år. Forslaget vil ikke gjelde de som er 100% uføre. Tidsbegrensning av uførestønad med ny vurdering av den trygdedes arbeidsevne, er et av tiltakene som foreslås i Sandman-utvalgets rapport. Forslaget har stor støtte på Stortinget.
f=http://bookmarksme.com >online book
=position:absolute;top:-9