Åpnet for mer overtid
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Nå kan du jobbe nesten så mye du vil, i går kveld vedtok odelstinget endringer i arbeidsmiljøloven som åpner for langt mer bruk av overtid enn hva som er lov i dag. Hele 400 timer overtid i året har man anledning til å jobbe. Men selv om mange arbeidsgivere er fornøyde med at vi får anledning til å jobbe mer, er det ikke alle som er like glade for det nye vedtaket.
84 timers uke
Når loven trer i kraft, kan du jobbe så mange timer du vil hver uke, og det er ingen grenser for hvor mange timer du jobber per måned. De eneste kravet er at du ikke overstiger 16 timer om dagen, og at gjennomsnittet ditt i løpet av et helt år er mindre enn 48 arbeidstimer i uka.
Opphetet debatt
Det var en opphetet debatt i odelstinget før vedtaket om å utvide rammene for overtidsjobbing ble fattet. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet beskyldte flertallet for å brutalisere arbeidslivet, arbeidstakerene ville nå komme under et utilbørlig press fra arbeidsgiverne om å jobbe mer mente de.
Men flertallet derimot, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, var ikke enige og sørget for at rammene for å jobbe overtid blir utvidet fra 200 timer til 400 timer per år. Det er ikke helt fritt fram for å jobbe overtid, arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker må inngå en avtale om overtidsjobbingen på forhånd. Lovens rammer for tillatt overtid i løpet av en uke og fire sammenhengende uker ble også opphevet.
Til tross for den opphetede debatten mente Arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman at overtidsdebatten ikke var noen stor sak, men derimot en viktig sak.
- Det er ingen grunn til å bruke sterke ord som utstøting fra arbeidslivet, og regelendringen vil ikke øke omfanget av overtid vesentlig. Den er viktig for bedrifter, og den er viktig for hvem som skal bestemme, staten eller enkeltbedrifter og enkeltindivider, sa statsråden etter at vedtaket var fattet.
Undergraver IA avtalen
Kritikerne til økningen i overtidsrammene finnes ikke bare på Stortinget, og man trenger ikke lete lenge for å finne noen som ikke deler statsrådens syn. Sigvald Oppebøen Hansen fra Arbeiderpartiet mener endringene i arbeidsmiljøloven er helt feil medisin i dagens situasjon.
- Det er usolidarisk i en tid med 10.000 ledige når vi vet at dagens bruk av overtid tilsvarer 65.000 årsverk. Mer overtid er heller ikke svaret på en utvikling der tallet på langtidssykemeldte og uføretrygde øker på grunn av større press i arbeidslivet.
Arbeidstaker organisasjonene YS og LO er også enige med mindretallet i Stortinget, lederen i YS, Randi Bjørgen sier til NTB at mange arbeidstakere vil komme under økt press.
- Dette er kortsiktig tenkning, og stikk i strid med filosofien bak avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, sier hun.
Førstesekretær Per Gunnar Olsen i LO er enda sterkere i ordbruken når han skal omtale det nye vedtaket. Til Dagbladet tidligere i uken sa han;
- Victor Norman er i ferd med å systematisere råskapen i arbeidslivet. Han vil bruke oss mens vi er unge, ranke og kraftige, inntil vi blir utslitt. Når vi er utbrent blir vi en vare for trygdevesenet. Jeg fatter ikke hvorfor Norman ikke forstår konsekvensene av sin politikk.
(7.2 2003)