Tiltak mot ledighet
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Regjeringen følger arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman sin reaksjon på de økende ledighetstallene. Forslaget om flere stillinger til Aetat, og 1000 flere tiltaksplasser skal i følge regjeringen motvirke lange ledighetsperioder.
Etter at Statistisk Sentralbyrå forrige torsdag kom med tall som viste at arbeidsledigheten i Norge hadde vokst til 96 000, reagerte arbeids- og administrasjonsminister Norman raskt. I en pressemelding foreslo han flere stillinger til Aetat og økt fokus på tiltaksplasser. Regjeringen har i løpet av denne uken arbeidet seg fram til et forslag om nettopp dette.
- Vi er sterkt bekymret over situasjonen for den konkurranseutsatte industrien, og krever strakstiltak fra regjeringen. Hvis ingenting skjer, frykter vi et jobbras på linje med det vi opplevde etter jappetiden på midten av 80-tallet, sier LO-leder Gerd-Liv Valla i en pressemelding.
AP og SV
Arbeiderpartiet og SV er blant partiene som stiller seg mest kritisk til regjeringens arbeid med den økende ledigheten.
- Sammenlignet med de fleste andre land har Norge lav ledighet, men ledigheten øker ganske kraftig. Bare siden regjeringsskiftet i fjor høst er det blitt 20.000 flere ledige. Langtidsledigheten øker, antallet unge ledige øker og innvandrerledigheten øker, sa Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg i onsdagens spørretime.
Stoltenberg understreker også regjeringens eneste virkelige endring i tiltakene mot arbeidsledighet, kutt i dagpengene. Ved å endre dagpengeperioden fra tre til to år, ønsker regjeringen å stimulere arbeidsledige til jobbsøking.
- Det viktigste regjeringen har gjort er å ha gitt arbeidsledige omfattende kutt i dagpengene, sa Stoltenberg.
- Det er nedslående å legge merke til den passivitet regjeringen viser. Den sier at ledigheten skal løses på lang sikt, men som økonomen Keynes sa: På lang sikt er vi alle døde. Når ledigheten stiger nå, må vi ha tiltak straks for å hjelpe dem som er kommet i et uføre, sier Øystein Djupedal i SV.
Lønnsoppgjøret
Det stramme budsjettoppgjøret har så langt ført til to rentekutt. Før årets lønnsoppgjør er de fleste innstilt på en veldig lav lønnsvekst, noe som på sikt igjen vil føre til lavere rente. Det er dette regjeringen peker på som viktig for å få snudd den negative trenden i arbeidslivet. I en pressemelding sier Victor Norman:
- Den stigende ledigheten i industrien understreker behovet for at lønnsoppgjøret i år holdes innenfor de rammene partene ble enige om i det inntektspolitiske samarbeidet.
Finansminister Per-Kristian Foss svarte med samme argument i onsdagens spørretime:
(10.2 2003)