IA-avtalen må gjøre mer for psykisk syke
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Inkluderende Arbeidsliv-avtalen er mislykket fordi psykisk syke mennesker ikke inkluderes, mener Rådet for psykisk helse.
Generalsekretær Sunniva Ørstavik i Rådet for psykisk helse, kritiserer regjeringens avtale om Inkluderende Arbeidsliv (IA). Hun mener dørene inn i arbeidslivet for mennesker med psykiske lidelser stenges av fordommer og holdninger. Rådet mener avtalen ikke har åpnet noen dører for psykisk lidende, og er provosert over manglende krav til medlemsbedriftene.
Regjeringens satsning på et inkluderende arbeidsliv har tre hovedmål. Å redusere sykefraværet, å få uføre over i jobb og at folk står lengre i jobb før de går av med pensjon. I de tre nordligste fylkene var det rundt 36 000 på uførepensjon i 2006, tall fra NAV tilsier at en tredel av disse har psykiske lidelser. Rådet for psykisk helse mener det gjøres for lite for å få psykisk syke ut i arbeid.
Statssekretær i Arbeids og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen er ikke enig i at IA-avtalen er mislykket. Men innrømmer at målet med å få uføre ut i arbeidslivet ikke er nådd.
- Det krever at vi jobber med holdningene våre, og at det legges press på arbeidsgivere, i form av at de straffes eller belønnes for det de gjør, sier hun til NRK.
Åpner for dialog
Ørstavik ønsker en holdningsendring for å ta knekken på de myter om psykisk syke som hun mener stenger dørene til arbeidslivet.
- Jeg tror på store holdningsendrende kampanjer, slik som med røyking. Vi må få bort mytene om at de psykisk syke er mye borte fra jobben, og at de er farlige.
Statssekretær Gustavsen gir rådet for psykisk syke delvis rett i at enkelte grupper møter hindringer i arbeidslivet. Hun åpner for at en kampanje kan være aktuelt, og åpner samtidig for en dialog med Rådet for psykisk helse for å høre hva de ser for seg.
Kilde: NRK
(22.8 2007)
 Asbjørn
| NAV misleder offentligheten og agerer ulovlig overfor pasienter.
I det offentlige høringssvaret ang ”Graverrapporten” 19.10.06, se regjeringen.no, skriver NAV på side 3;
”Det er i retningslinjene til § 21- 4 påpekt at ulempene ved en slik ordning er at dersom søkeren ikke er klar over at det vil bli innehentet opplysninger fra andre, vil han eller hun ikke ha noen anledning til å trekke søknaden tilbake for å unngå at opplysningene innhentes. Det er derfor opplyst at etaten bør varsle medlemmet (pasienten) i de tilfeller det skal innhentes opplysninger hos behandlingspersonell.
Disse retningslinjene følges i dag, slik at medlemmet underrettes pr. brev om at det innhentes opplysninger fra behandlingspersonell.”
NAV skriver her til offentligheten at etaten IKKE innhenter opplysninger fra leger, arbeidsgivere o.l. uten å informere pasientene først.
Pasientene i Steinkjær var uvitende om at NAV hentet pasientjournalene hos fastlegen og direktør Magne Fladby i NAV forsvarer etatens krenkelse av dem (Aftenposten 22.08.07.) NAV lyver offentlig og til Helse og omsorgsdepartementet om ulovlig og krenkende hverdagspraksis overfor pasienter. NAV bryter personopplysningsloven når etaten innhenter opplysninger fra andre og – hele journaler – uten å informere pasientene først.
Statssekretær Laila Gustavsen har en jobb å gjøre med holdninger i NAV etaten, både i dens ledelse og på grunnplanet. Etatens maktmisbruk mot sårbare pasienter, - er svært helsefarlig.
|
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|