Trenger gründerne hjelp?

Dagens arbeidsliv preges av stor fokus på sykefravær og arbeidsmiljø.  Den siste tiden har vært tynget av negative tall på arbeidsledighet og mye sykdom.  Men, hvordan kan Norge gjøre noe annerledes og skape noe nytt?  Ligger forholdene til rette for nye muligheter?

Kunnskap og nyskapning star sentralt i det moderne arbeidslivet.  Politisk har man i Norge fokusert på de direkte virkemidlene som kan bidra til utvikling.  Men, på NHO sitt konkuranseevnebarometer ligger næringslivet i Norge veldig dårlig an sammenlignet med andre land i Europa.  Hva må gjøres annerledes?

First Tuesday
Tirsdagens debatt i First Tuesday tok opp verdiskapning og nyskapning etter oljealderen i Norge.  Blant paneldeltakerne fant man finansminister Per Krisitian Foss, lederen av finanskomiteen Siv Jensen fra FrP og BI-rektor Torger Reve.
Ett Norge der kommersialisering har måtte vike til side for sosialisering var hovedoppfatningen blant deltakerne.  Spesielt var Siv Jensen klar i sitt innlegg:
-           Jeg forstår godt at bedriftene holder seg i bakgrunn. Så fort de stikker hodet frem kommer jo Arbeiderpartiet med kloa og tar dem. Vi er nødt til å tåle kapitalister hvis vi ønsker oss gründere og bedrifter.

-           Norge avindustrialiseres og da er vi nødt til å finne på noe nytt. Det finnes mange gode norske grunnleggere, men vi er dårlig på kommersialisering, sa Torger Reve i sitt innledning.

Skapende politikk
Politikken har i mange år vært preget av direkte virkemidler som støtter innovasjon.  Et direkte virkemiddel vil si en konkret kontakt mellom det offentlige og bedriften eller organisasjonen i form av penger, råd eller infrastruktur.  Men, de seneste årene har man også blitt klar over de indirekte faktorene som spiller inn på et næringslivs utviklingsevne.  En helhetlig innovasjonspolitikk vil også måtte ta konsekvensene av miljø- , samferdsels-, arbeidsmiljø- og bistandspolitikken og offentlige regelverk, utdanning og skatt.

Innovasjon – ikke forskning
Tradisjonelt sett har man sett på innovasjon som nyskapning i forskningsmiljøene.  Også den norske innovasjonspolitikken var rettet mot en slik tankegang.  Det siste tiåret har denne forståelsen av innovasjon snudd fra å være forskningsfokusert til og bli bedriftssentrert og samarbeidet mellom forskning og næring.  I hele OECD-området utvikles det nå virkemidler som er med på å bedre bedriftenes evne til å finne, forstå og ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi. 

Dette var også noe Siri Bjerke i NHO understreket på tirsdagens debatt i First Tuesday:
-           Vi må klare å kommersialisere de gode ideene. Det er ikke nok med forskning og produktutvikling, vi må sikre kommersialisering.

Læring, kunnskapsutvikling og innovasjo