|
Bedriftshelsetjenesten skal utvides
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
Regjeringen foreslår å utvide bedriftshelsetjenestens (BHT) ansvarsområdet på bakgrunn av en rapport utarbeidet på vegne av arbeids- og inkluderingsdepartementet. Samtidig viser tall at stadig færre norske arbeidstakere får tilbud om BHT.
Forslaget innebærer en utvidelse plikt til bedriftshelsetjenesten for flere risikoutsatte bransjer. Bl.a. foreslås det å stille krav om bedriftshelsetjeneste i helse- og sosialsektoren, undervisning, frisørbransjen, fiskeoppdrett, gjenvinningsbransjen og kraft.
– Disse forslagene vil innebære en revitalisering og videreutvikling av bedriftshelsetjenesten som virkemiddel for et godt og forebyggende arbeidsmiljø, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Rapportens forslag om endringer:
1. Utvidelse av bransjeforskriften med syv nye bransjer.
2. Innføring av en godkjenningsordning rettet mot bedriftshelsetjenesten
3. Konkretisering av arbeidsgivers plikter i forskrift om verne- og helsepersonale
|
Godkjenningsordning for BHTene
Forslaget inkluderer også en godkjenningsordning av bedriftshelsetjenestene.
- For å oppnå det faglige løftet vi ønsker for bedriftshelsetjenesten, er det også nødvendig med en sterkere prioritering av myndighetenes tilsyn og veiledning rettet mot virksomhetenes bruk av bedriftshelsetjenesten, og tydeligere krav til arbeidsgivers bruk av tjenestene, sier statsråden.
Færre får BHT
Mens 90 prosent av arbeidstakerne i Finland har BHT, er det kun 60 prosent av arbeidstakerne i Norge som kan skryte av det samme. I følge rådgiver ved STAMI Arve Lie er det ingen grunn til å tro at antallet vil øke:
– Vi i Norge lå på vel 60 prosent dekning for syv år siden, men nå er vi nok på full fart ned mot 50 prosent, sier overlege og rådgiver Arve Lie ved STAMI til NTB.
[Les mer om de nordiske landenes BHT hos stami.no]
[Les pressemelding fra AID om arbeidsgruppens rapport om BHT] x;>
(11.10 2007)
Mamma Mia
| Til
Direktoratet for Arbeidstilsynet
Avdeling for lov og regelverk ved avdelingsdirektør og juridisk rådgiver.
Er BHT et gode eller et onde for arbeidstakere?
Direktoratet anmodes om å sørge for at Sivilombudsmannen får rapporten fra AID sin arbeidsgruppe til høring. Gjeldende norsk rett, som skal beskytte enkeltmennesker mot makt- og myndighetsmisbruk, er overordnet avtaler mellom partene i arbeidslivet.
Arbeidsmiljøloven § 4- 6 (4) er i strid med menneskerettighetene, pasientrettighetsloven og arbeidsmiljøloven § 4- 3 (3) og (4), fordi paragrafen pålegger tvangsbehandling iht. hjemmel hvor arbeidsgiveren er pliktsubjektet.
Ved lovlig tvangsbehandling er kompetent autorisert helsepersonell pliktsubjektet, og enkeltvedtak skal ved klage etterprøves av kontrollkommisjon og offentlig helsemyndighet.
Tvangsbehandlingen utøves av private BHT foretak, som arbeidsgiver har prioritert å kjøpe tjenester av. BHT yter individuell helsehjelp i lovpålagte dialogmøter med arbeidsgiver og andre uvedkommende til stede. BHT vurderer funksjonsevne - fysisk, psykisk og sosialt, gir individrettede helsefaglige råd, utarbeider oppfølgingsplaner og tilrettelegger, dvs rehabiliterende handlinger som iht. helsepersonelloven er helsehjelp. Arbeidsgiver får utlevert helseopplysninger om arbeidstaker og om den helsehjelpen BHT har ytt, og signerer og oversender honorarsøknaden til NAV, jf NAV 08-00.00 Bokmål Fastsatt 10.2002 endret 07.2007. Folketrygden refunderer oppdraget med 6 timer a kr 553, -, forutsatt at helsehjelpen er ytt av autorisert helsepersonell i BHT, jf NAV.no.
BHT og arbeidsgiver skal være, men er ikke separate databehandlingsansvarlige.
Pågående utveksling av identifiserbare helseopplysninger uten gyldig samtykke mellom fastlege, BHT, arbeidsgiver, NAV og Arbeidslivssentre, er lovstridig. I uttalelsen angående sakkyndigerklæringer helsepersonell avgir (Graverrapporten) av 19. oktober 2006 uttalte AID til HOD om folketrygdens retningslinjer, jf regjeringen.no:
”Det er i retningslinjene til § 21- 4 påpekt at ulempene ved en slik ordning er at dersom søkeren [arbeidstaker] ikke er klar over at det vil bli innehentet opplysninger fra andre, vil han eller hun ikke ha noen anledning til å trekke søknaden tilbake for å unngå at opplysningene innhentes. Det er derfor opplyst at etaten bør varsle medlemmet i de tilfeller det skal innhentes opplysninger hos behandlingspersonell. Disse retningslinjene følges i dag, slik at medlemmet underrettes pr. brev om at det innhentes opplysninger fra behandlingspersonell.” NAV etterlever ikke retningslinjene og krenker personvernet.
Det er et paradoks at BHT, som skal fremme helse, miljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv, tillates å agere i en rettslig blindsone uten overordnet myndighetskontroll eller tilsyn fra Helsetilsynet med utøvende autorisert helsepersonell i alle roller. Arbeidstilsynet pålegger bruk av BHT, men har kun en ”veiviserrolle” ifht. autorisert helsepersonell i tjenesten.
Direktoratet anmodes om å ta bruken av BHT opp i sin fulle bredde, fordi utøvernes rolle iht. IA avtalen og aml fratar arbeidstakere det rettsvernet alle borgere har krav på.
Datatilsynet, alle landets Pasientombud, Statens helsetilsyn og Helsetilsynene i fylkene må og høres. Paternalisme og moralisme er avviklet i helse- og personvernlovgivningen.
Forholdene anmodes grundig vurdert av politisk ledelse og advokater i LO, YS, UNIO og Akademikerne.
|
HK medlemmer
| NULL TILLIT TIL BEDRIFTSLEGE
HK nytt 25. januar 2007 av Berit Morland og Anette H. Ravnsborg
Ved Peterson Emballasje i Sarpsborg er de ansatte i opprør fordi ledelsen vil sette inn en bekjent av eierne som ny bedriftslege. Forgjengeren ble sagt opp – uten saklig grunn, sier samtlige fagforeninger.
Både Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved bedriften og samtlige klubber – det vil si Fellesforbundet, HK og FLT, går imot bedriftens planer.
– Først fikk vi høre at den tidligere bedriftslegen var sagt opp på grunn av innsparingsbehov. Det er for så vidt greit. Men det kan ikke være slik at man sier opp en for så å ansette en ny, sier leder for HK-klubben, Lars Mathisen.
Også leder for Fellesforbundets medlemmer er sterkt kritisk.
– Denne legen skal, etter det vi får høre, gi nye tilbud. For eksempel konsultasjoner hvis det er fare for sykemelding, eller når ansatte har vært sykmeldt over lengre tid. Men det kunne den tidligere legen også gjort. Dette handler om en usaklig oppsigelse, og om overkjøring både av AMU og de ansatte, sier Trude Tinnlund Johansen.
EIERENS MANN
Det er godt kjent at legen som skal ansettes, er en bekjent av de nye eierne i Peterson Emballasje. Dette, samt hele prosessen i forkant, vekker raseri på bedriften. Den aktuelle legen er derfor blitt oppfordret til ikke å søke stillingen. Dette har han ikke etterkommet.
– Vi har et ganske høyt sykefravær, rundt 9 prosent. Det kommer i all hovedsak av belastningsskader. Det kan ikke være bra for fraværet at bedriften overkjører de ansatte på denne måten, og at legen har null tillit, sier Tinnlund Johansen.
ENSTEMMIG AMU
Arbeidsmiljøutvalget har tatt samme standpunkt som fagforeningene ved bedriften. Et enstemmig vedtak slår fast at bedriftshelsetjenesten nå skal betjenes av bedriftssykepleier alene, og at bedriftshelsetjenesten skal samarbeide med NAV, IA-kontakten og HMS-organisasjonen. Arbeidsmedisinske vurderinger eller konsultasjoner som er nødvendige, skal kjøpes inn fra leger eller institusjoner med kompetanse på området, heter det.
Til tross for AMUs vedtak, vil bedriften ansette den omstridte legen.
GÅ TIL FASTLEGEN!
– Derfor oppfordrer vi nå medlemmene til å bruke sin egen fastlege. Vi har i utgangspunktet ikke noe imot den nye legen, men kan ikke akseptere denne fremgangsmåten. Hvem blir offer for en slik politikk nesten gang, spør HK-tillitsvalgt Lars Mathisen.
Han sier det selvfølgelig er opp til den enkelte å følge rådet for klubben. Men han har liten tro på at den nye legen vil ha altfor mye å gjøre.
- Det blir en protestaksjon. Vi kan ikke akseptere dette, sier Mathisen til HK-Nytt.
Det samme sier alle klubblederne i sitt opprop til de ansatte i bedriften.
- Vi har sagt klart i fra at vi ikke aksepterer prosessen som er gjennomført, og at vi heller ikke aksepterer eiernes lege.– Vi vil motsette oss at de ansattes journaler skal utleveres for å brukes med andre hensikter enn forebyggende bedriftshelsetjeneste, heter det fra klubbene.
FRYKTER SAMME SKJEBNE
– Vi har full forståelse for reaksjonen i Sarpsborg, og frykter at det samme kan skje i Moss, der vår bedriftslege snart skal gå av med pensjon, sier Fellesforbundets klubbleder og konserntillitsvalgt Willy Josefsen ved Peterson Linerboard AS i Moss.
– Det er viktig at bedriftsleger har tillit både fra arbeidsgivere og arbeidstakere, og jeg setter store spørsmålstegn ved at en lege som så tydelig er ønsket av eierne, blir ansatt på denne måten, sier han.
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|
|
| |