Feil ressursbruk i kampen mot sykefravær

Del artikkelen med venner og kolleger

Store millionbeløp som politikerne bruker på å redusere sykefraværet, kan være bortkastet. Det viser en studie fra flere forskere ved Universitetet i Bergen.

Det er fort gjort å trekke gale konklusjoner om hvilke tiltak mot sykefravær som har effekt. Det skyldes til dels at systemet er innfløkt og basert på populære politiske innspill, hvor målet er å få folk fortest mulig tilbake i arbeid. Samtidig er mange av tiltakene ikke blitt evaluert skikkelig. Dermed er faren stor for at en del av de beslutningene som fattes på dette feltet, blir tatt på galt grunnlag. Det kan bety at store ressurser blir brukt forgjeves. For her snakker vi om både tre- og firesifrede millionbeløp.

Brannfakkelen kommer fra Hege R. Eriksen, forskningsdirektør ved Unifob helse og professor ved Universitetet i Bergen. Sammen med kollegene Stein Atle Lie, Holger Ursin og Eli Molde Hagen er hun med i et team som har undersøkt hvilken effekt det har å behandle sykmeldte med langtidsfravær på grunn av ryggsmerter.

Forsøket ble gjennomført på vel 450 mennesker med smerter i korsryggen og et sykefravær på mellom 8 og 12 uker. Halvparten av forsøkspersonene var med på tiltakene, mens den andre halvparten fungerte som kontrollgruppe.

Resultatet viser at denne enkle, kortvarige behandlingsformen var kostnadseffektiv og hadde god effekt det første året etter gjennomføring. Det var imidlertid ingen effekt på lengre sikt; den reduserte ikke sannsynligheten for at de sykmeldte ble varig friskmeldte.

- Det er greit nok at samfunnet kan spare penger på at langtidssykmeldte får færre sykedager etter en type behandling. Men det kan fort bli feil når politikere tar stilling til tiltak som "inkluderende arbeidsliv", "raskere tilbake" eller "tidsbegrenset uførhet" på bakgrunn av hvor mye antallet sykmeldte svinger fra måned til måned. Det sier dr.philos. Stein Atle Lie, som har hatt hovedansvaret for den statistiske behandlingen av resultatene, til Aftenposten.

Stein Atle Lie og kollegene påpeker også et annet faremoment ved dagens regelverk: Det sterke presset for å få ned sykefraværet, kombinert med et uoversiktlig system, der folk risikerer å miste sine rettigheter som sykmeldte, kan gjøre mennesker til kasteballer der de presses videre i systemet.

Kilde: Aftenposten

(28.5 2008)