Fremdeles gjenstår mye inkludering
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Inkluderende Arbeidsliv (IA) har som mål å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Allikevel er sysselsettingsgraden lav og arbeidsledigheten høy blant funksjonshemmede.
Regjeringen har som uttalt mål å opprette flere tiltaksplasser, varig tilrettelagte arbeidsplasser og arbeidsplasser i attføringsbedriftene. Dette skal øke rekrutteringen av funksjonshemmede til statlig sektor.
En undersøkelse gjort av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser imidlertid at de statlige virksomhetene ikke har oppnådd sitt mål om at minst 5 prosent av nytilsettingene i statlige virksomheter 2004-2006 skal gå til personer med nedsatt funksjonsevne.
IA – ingen garanti
De fleste statlige virksomheter er IA-bedrifter, men dette gir i seg selv ingen garanti for at virksomheten vil satse på å inkludere funksjonshemmede. Så langt viser det seg at det er liten forskjell mellom virksomheter som er IA-bedrift og virksomheter som ikke har undertegnet IA-avtalen.
I en rapport fra ECON (”16 IA-viksomheter to år etter”)konkluderes det med at IA-bedriftene sitt fokus på å redusere sykefraværet i mange tilfeller gjør det vanskeligere for funksjonshemmede å bli ansatt. IA-bedriftene frykter at dette vil øke fraværet.
En stor arbeidsgruppe
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at litt over 15 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppga å ha en funksjonshemning i 2. kvartal 2007, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Totalt sett innebærer dette at 495 000 personer i den aktuelle aldersgruppa mener de har en funksjonshemning.
Av de funksjonshemmede var 45,3 prosent sysselsatte i inntektsgivende arbeid, mens 2,4 prosent var regnet som arbeidsledige i 2. kvartal 2007. Mens knapt halvparten av de funksjonshemmede dermed var med i arbeidsstyrken, var det tilsvarende tallet for befolkningen totalt (16-66 år) 76,8 prosent (herav 74,8 prosent sysselsatte og 2 prosent ledige).
SSB slår også fast at det kun har vært marginale endringer i sysselsettingsgraden blant funksjonshemmede.
Sats på de unge
LO-sekretær Trine Lise Sundnes mener mest krefter må settes inn på å få de unge inn i arbeid.
- Hvis man skal trekke ut én gruppe det må satses mer på, må det være de unge uføre som ønsker seg en jobb. Både de som er definert som funksjonshemmede i utgangspunktet, og de som i ung alder sklir ut fra skole og arbeidsliv. LO mener at også unge uføre må få en jobbgaranti. Dette er mennesker som kunne hatt et fullverdig arbeidsliv i 40 år, sier hun.
tylex;>
(18.8 2008)