Sykefraværet 25 prosent lavere?

Vi kan stadig lese om at sykefraværet her i til lands er alarmerende høyt, mye høyere enn i land det er naturlig og sammenlikne oss med. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv har som et mål at sykefraværet skal reduseres med 20 prosent fra 2001 til 2005, men dette har fått kritikk for å være et helt urealistisk mål. Nå blir det i midlertidig hevdet at de tidligere anslagene om sykefravær er feil, og skal vi tro de nye tallene så er målet i IA-avtalen allerede innfridd.

I siste nummer av Tidsskrift for Den norske Lægeforening hevder Tor Bjerkedal og Ola Thune at sykefraværet er 25 % lavere enn tidligere antatt. Med utgangspunkt i Rikstrygdeverkets og Statistisk sentralbyrås nye sykefraværsregistre har de kommet frem til at fraværet i arbeidsgiverperioden er nesten halvparten av det vi tidligere trodde. Stemmer disse tallene vil det si at arbeidsgiveres utgifter til sykefravær i realiteten er hele 10 milliarder kroner lavere enn hva vi tidligere har trodd.

Riktig fordeling?
Intensjonen med sykelønnsordningen har vært at arbeidsgivere og det offentlige skal dele på utgiftene til sykefravær. For å finne de totale utgiftene til sykefravær her i landet har man ganget folketrygdens utgifter med to, det vil si en femit-femti fordeling av sykefraværsdager mellom arbeidsgiver og folketrygden. Spørsmålet til Bjerkedal og Thune er om femti-femti fordelingen fortsatt er riktig etter utvidelsen av arbeidsgiverperioden til 16 dager i 1998, ved at anledningen til egenmelding er blitt utvidet og ved at sykefraværene er blitt lengre.
-           Ingen vet hva arbeidsgivere totalt sett har av utgifter til sykefravær utover lønn. Det finnes det ingen oversikt over. Dersom alle er tilfreds med dagens ordning er det greit, vi peker kun på at femti-femti fordelingen ikke er realiteten, presiserer Tor Bjerkedal til absentia.no.

Resultatene
Femti-femti fordelingen er altså hvordan man trodde det var, i praksis viser det seg at andelen av det totale antall sykefraværsdager som faller på arbeidsgiver på årsbasis, anslås til 34,4 %, for kvinner og 37,0 % for menn. Det vil si at fordelingen er langt fra femti-femti, men nærmere 1/3 på arbeidsgiver og 2/3 på folketrygden. Bjerkedal og Thune legger denne fordelingen til grunn når de vurderer arbeidsgiverens utgifter til sykelønnsordningen nærmere 50 prosent mindre, og sykelønnsordningens totale kostnader 25 prosent mindre. For 2001, da folketrygdens utgifter til sykelønnsordningen for arbeidstakere var 21,2 milliarder, betyr dette at arbeidsgivernes antatte utgifter til sykelønnsordningen blir vel 10 milliarder kroner lavere enn tidligere antatt og at anslaget på kostnaden for sykelønnsordningen totalt blir redusert med det samme beløp, fra 42,4 milliarder til om lag 32 milliarder kroner.

Målet i IA-avtalen innfridd
Det målet intensjonsavtalen har satt opp og som mange har ment var urealistisk til tross for bred enighet mellom regjering, arbeidstakere og arbeidsgivere, er altså mer enn oppfylt allerede, ifølge beregningene fra Bjerkedal og Thune. De har faktisk innfridd målet i IA-avtalen uten at det reelle sykefraværet har gått ned.

Les mer på;
www.tidsskriftet.no