Kompensasjon for skift og turnus
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
Skift og turnusutvalget foreslår å kompensere arbeidere som jobber skift eller turnus for ubekvem arbeidstid. Samtidig viser et AFI-notat at mange som jobber deltid brukes som en løpende reserve for arbeidsgiverne.
Dagens lovverk for skift og turnusarbeidere er basert på skiftarbeid i industrien. I dag brukes imidlertid skift og turnus mye også i kvinnedominerte bransjer som helsevesenet. Utvalgets løsning er basert på selvstendige ”kjønnsnøytrale” kriterier, ikke på én mannsdominert næring.
- Vi har utarbeidet en løsning – et forslag til lovendring som gir redusert arbeidstid for mange arbeidstakere med svært belastende arbeidsordninger. Vi mener at vår løsning er rettferdig fordi arbeidstiden for den enkelte arbeidstaker blir kortere dess mer natt og søndag personen arbeider. Systemet har også den fordel at arbeidstakerne ikke risikerer å falle på ”feil side” av en litt vilkårlig satt grense som bestemmer om man får kortere ukentlig arbeidstid eller ei, sier utvalgets leder Steinar Holden.
Utvalget foreslår
For å kompensere for ubekvem arbeidstid foreslår utvalget å dele arbeidstiden i tre avhengig av når man arbeider. Hver nattetime regnes som 1 time og 15 minutter og hver søndagstime regnes som 1 time og 10 minutter.
Utvalget har anslått at om lag 51 000 årsverk vil bli berørt av utvalgets forslag. Dersom reformen gjennomføres med full lønnskompensasjon, ved at timelønnen øker tilsvarende reduksjonen i arbeidstiden, tyder enkle beregninger på at de direkte lønnskostnader vil øke med om lag 430 millioner kroner.
Arbeidere på deltid brukes som en reserve
Utvalget har i tillegg sett på sammenhengen mellom deltid og skift og turnusarbeid.
- Hovedfunnet når det gjelder deltid er at det ikke først og fremst skyldes skift og turnus. Likevel er det ikke tvil om at det å arbeide skift og turnus har betydning for omfanget av deltid og ikke minst at skift- og turnusarbeid er godt egnet for deltid. Når det gjelder uønsket deltid er den viktigste årsaken et stort behov for helgearbeid, kombinert med at ansatte normalt bare jobber hver tredje helg eller sjeldnere. Denne kombinasjonen bidrar sterkt til mange småbrøksstillinger. Vårt forslag til løsning vil gjøre helgearbeid mer attraktivt, noe vi tror kan bidra til å redusere omfang av uønsket deltid, sier Holden.
Nye kartlegginger viser at fra 35-50 % av de deltidsansatte i helsesektoren ønsker høyere avtalt arbeidstid. Dette er en betydelig høyere andel enn de offisielle tallene konkluderer Nina Amble i Arbeidsforskningsinstituttet med i sin rapport til utvalget.
AFI-notatet viser at deltidsarbeidere i stor grad tar på seg ekstra vakter for å oppnå ønsket arbeidsmengde og lønn.
Samtidig viser kartleggingene at de ansatte i uønsket deltidsarbeid i stor grad tas i bruk som løpende reserver. Derfor er ikke arbeidsmengden hovedproblemet i et stramt marked, men at så stor del av arbeidstida og fritida planlegges på kort varsel .
(6.10 2008)
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|