Arbeidsavklaringspenger
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Regjeringen innfører et nytt begrep for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. De ønsker å samle disse med et felles begrep: arbeidsavklaringspenger.
Samtidig får alle som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid rett til en vurdering av arbeidsevne og en aktivitetsplan.
– Den som mister inntekten sin på grunn av helseproblemer kan fortsatt være trygg på at tap av inntekt blir kompensert. Vi sørger for at bistand og oppfølging i større grad enn i dag bestemmes av mottakerens behov. Den nye folketrygdytelsen vil, sammen med arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner, legge et godt grunnlag for dette, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.
Raskere i arbeid
Lovforslaget skal gjøre det enklere for NAV og nå sitt mål om mer helhetlig bistand og bedre oppfølging av brukerne. Dette skal bidra til at flere kommer raskere i arbeid.
Arbeidsavklaringspenger kan gis til personer mellom 18 og 67 år som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten, og som har behov for bistand for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid, som han eller hun kan utføre.
– Alle mottakere av arbeidsavklaringspenger har plikt til å bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Det skal fastsettes oppfølgingstidspunkter der Arbeids- og velferdsetaten sammen med mottakeren skal vurdere hvorvidt den fastlagte oppfølgingen gir den ønskede framdriften i forhold til å komme i arbeid, sier statsråden.
Arbeidsavklaringspenger skal som hovedregel kunne gis så lenge det er påkrevd for å gjennomføre nødvendig aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men likevel ikke lenger enn fire år.
Departementet tar sikte på at endringene trer i kraft i løpet av 2009.
Fakta
- Ytelsen skal være 66 prosent av mottakers pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt. Minste årlige ytelse skal likevel som hovedregel være 1,97G.
- Det gis barnetillegg etter fast sats.
- Arbeidsavklaringspenger reduseres mot arbeidede timer i inntektsgivende arbeid. Mottaker skal dessuten som hovedregel melde fra om arbeidet tid ved bruk av meldekort, og ytelsen skal utbetales etterskuddsvis hver 14. dag.
- Ytelsen gir opptjeningsrett til foreldrepenger.
- Uførepensjon etter foretakspensjonsloven begynner å løpe 12 måneder etter at inntektsevnen ble redusert.
- Det blir gitt overgangsregler som sikrer at de som mottar dagens ytelser ikke går vesentlig ned i inntekt når den nye ytelsen trer i kraft.
(15.10 2008)
 s.Gjert
20. oktober, 2008
1 innlegg
Legg til som kollega | I beregningen av barnetillegg lurer jeg på følgende; |
frustrert
09. mars, 2010
1 innlegg
Legg til som kollega | Det står at Arbeidsavklaringspenger ikke skal føre til vesentlig redusering i utbetaling til den enkelte. |
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|