Mobbing... hva, hvordan, hvorfor?
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Som problem har mobbing først blitt tatt tak i de senere årene. Mobbing har imidlertid vært blant mennesker siden vi kunne se forskjell på oss selv, og mene noe om det vi så eller hørte. Det har som oftest med noe fasademessig å gjøre, fysisk eller psykisk. Mobberen har et styrkemessig overtak, enten ved å være sterkere fysisk eller ved å være flere. Karakteristisk for mobbing er at det er betraktet som ulovlig eller motstridende med normene i samfunnet.
- ”Det er mobbing når en eller flere personer i et avgrenset miljø gjentatte ganger og over tid blir utsatt for negative reaksjoner og handlinger fra ett eller flere individer i samme fellesskap.” Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen
Landsforeningen har tatt opp problemet med mobbing på arbeidsplassen, der de fleste av oss tilbringer nesten en halv dag hver dag. Mobbing på arbeidsplassen er et stort problem (200 000 mobbes, se tidligere artikkel), og er vanskelig for mobbeofferet å gjøre noe med ettersom han eller hun er avhengig av jobben for å få inntekter.
- ”Det er store forskjellet fra bedrift til bedrift. Noen bedrifter jobber bra med å bevisstgjøre sine ansatte og ledere om det psykososiale ved en arbeidsplass, og har det som en del av den psykososiale skoleringen. Andre tar problemene mer som de kommer, og jobber mindre med det. Man kan si at det er to perspektiv; skal man drive forebyggende eller reperarende arbeid rundt dette problemet?”, sier Stig Berge Matthiesen, førsteamanuensis ved Universitet i Bergen.
Janteloven?
Tidligere mente man at bare eldre og de med nedsatt funksjonsevne ble mobbet på jobben. Nyere undersøkelser viser imidlertid at dette ikke er tilfelle, ettersom også unge og friske mennesker fort kan bli gjort til hakkekylling. Jantelovens lov ”du skal ikke tro at du er noe” har nok ikke sluppet tak i det norske arbeidslivet, ettersom misunnelse er en stor spire til mobbing.
Konsekvenser
De som blir utsatt for kontinuerlig mobbing over lang tid mister etter hvert troen på seg selv og sine egne ferdigheter. Forvirring, skyldfølelse og handlingslammelse er noe man ofte ser. Depresjon og panikk er unngåelig i det lange løp, og mange ender opp med store sykefravær i frykt av å måte møte opp på jobben. Det økende antallet som uføretrygdes med psykiske lidelser er en kombinasjon av mobbing og økt stress i arbeidslivet. Mobbeofferet kan til slutt føle seg så utenfor at han ikke ser annen utvei enn å ta sitt eget liv.
Sosiale tapere
Mobbeoffer sliter ofte med å tilpasse seg nye miljøer. Spesielt evnen til å innleve seg i og forstå andres følelser (empati) er nedsatt for de som utsettes for mobbing. Dette viser seg ved at man blir likegyldig til verden og samfunnet, og på den måten isolerer seg fra andre.
-
”Sosiale ferdigheter er noe som kan trenes og dermed gjøre livet lettere for dem som ikke har fått disse kunnskapene med hjemmefra,” sier Andreas Arnø til Aftenposten.
Arnø har i flere år arbeidet innenfor barn og ungdom, innenfor barnevernet og spesialskoler. I hans undersøkelse som baserer seg på svar fra ungdomsskolelærere viser det at man ikke blir mobbet for utseende, men pga spesiell oppførsel.
Kommunikasjon er på mange måter vanskelig. Ikke alle forstår seg på ironi eller annen fleip, og små signaler kan bli misforstått. Kommunikasjonsgap mellom generasjoner er et velkjent fenomen, men det kan lett oppstå ellers og.
- ”Bedriftene bør være mer bevisst på kommunikasjon, og dens krefter. Det å ha en åpen kommunikasjon og klare å få fram problemene i det de oppstår er viktig for å stoppe konfliktene før de får utviklet seg,” mener Berge Matthiesen.
Mobbelov?
Utdanningsminister Kristin Clemet ønsker å innføre lov mot mobbing, der blant annet lærerne ved skolene må si ifra om mobbing og melde fra til skolens ledelse ved mobbing.. Hun er lei lærere som overser mobbing i skolegården.
- <
(31.7 2002)
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|