Diabetikere og sykefravær

170.000 nordmenn har nå diabetes, det viser ferske tall fra Norges Diabetesforbund. Bare de fem siste årene har antallet diabetikere her i landet økt med hele 17 prosent. Men diagnosen diabetes trenger ikke være ensbetydende med høyere sykefravær, tvert imot sier Vanja Grut Johnsen i Norges Diabetikerforbund til absentia.no.

-           De som har fått stilt diagnosen klarer som regel og regulere sykdommen ved å spise sundt, være aktive og ved medisiner, det som er skummelt derimot er de som har diabetes og lever med det i lang tid uten å være klar over det.

Enorm økning
Hvert år får minst 5000 nordmenn diagnosen diabetes. Ferske tall fra Norges Diabetesforbund viser en nærmest eksplosiv økning av diabetes. Mens 29.000 nordmenn var diabetikere i 1948, er antallet i 2003 oppe i 170.000. Det er en økning på 486 prosent. 170.000 er 25 000 mer enn for fem år siden og en økning på over 17% på bare 5 år. Norges Diabetesforbund frykter at omfanget vil bli fordoblet i løpet av 20 år hvis ikke diabetesepidemien blir møtt med mottiltak.
-           De nye tallene bekrefter en utvikling vi har fryktet. Det maner til stor bekymring, og representerer en stor utfordring, sier generalsekretær i Norges Diabetesforbund Bjørnar Allgot.
Det er ikke bare i Norge diabetes øker, på verdensbasis regner man med at mellom 150 og 200 millioner mennesker er rammet.

To typer
De finnes to typer diabetes; Type 1-diabetes som er en mangel sykdom som skyldes at bukspyttkjertlen har sluttet å produsere det livs nødvendige hormonet insulin. Type 2-diabetes er en livsstilssykdom som skyldes overvekt, feil kosthold og for lite mosjon.
Av de 170.000 diabetikerne er det kun 25.000 som har type 1-diabetes, og denne typen diabetes har heller ikke økt spesielt de siste 25 årene. Det er først og fremst type 2-diabetes, livsstilssykdommen, som står for økningen i diabetes.

Livsstilssykdom
Tidligere var det flest eldre mennesker som utviklet diabetes, men nå blir diabetikerne stadig yngre. Professor Jack Jervell på Rikshospitalet mener overvekt er et symptom og en viktig årsak til livsstilsdiabetes, men at det viktigste er at vi sitter stadig mer stille.
-           Den store endringen er fallet i fysisk aktivitet. Vi spiser ikke mer enn før, men vi beveger oss mindre. Datamaskinene og flere TV-kanaler har nok gjort det vanskeligere å komme ut av go'stolen, sier Jervell til Aftenposten.
Det kan også være en viss genetisk disposisjon, ikke bare for type 1-diabetes, men for begge variantene.
Vanja Grut Johnsen i Norges Diabetikerforbund peker også på at det er store sosiale forskjeller på hvem som utvikler diabetes.
-            Økningen i diabetes er klart størst i byene. Det har sammenheng med at byboere ofte har yrker der de er mindre fysisk aktive samt at innvandrere er mer disponert for diabetes type 2. I tillegg så ser vi at folk med lav utdanning og inntekt oftere utvikler diabetes.

Leve med diabetes
Ha du først fått diagnosen diabetes må du leve med den resten av livet, men ved relativt enkle grep kan du holde sykdommen i sjakk og fungere normalt. Mange tusen derimot lever med diabetes uten å være klare over det.
-           Ofte må det et hjerteinfarkt til før folk oppdager at de har diabetes. Dette er en snikende sykdom som det er viktig å oppdage tidlig. Jo tidligere man oppdager sykdommen desto bedre står man rustet for å unngå senkomplikasjoner som hjerte- og karsykdommer, dårlig blodsirkulasjon, nyreproblemer og øyeproblemer, sier Johnsen i Norges Diabetiker forbund.
Symptomene på diabetes er hyppig vannlating, tretthet og slapphetsfølelse, men en blodprøve er nok til å finne ut om man har diabetes i dag.

I følge diabetiker forbundets nettsider er det ikke mye som skal til for å forebygge sykdommen. La bilen stå hjemme og bruk bena eller sykkelen til jobb, ta trappene istedenfor heisen og tenk litt på kostholdet. Med andre ord er det ikke så forferdelig mye som skal til for at ikke statistikken over diabetikere skal fortsette å skyte i været.

Les mer på:

www.dianet.no
www.diabetesinfo.no

 

oks.com >books