Søk på absentia.no
In Absentia - det ultimate sykefraværssystemet
Logg på
 
 
Opprett bruker
Glemt passord?

Annonsere
Om Absentia
Kontakt oss


Hva er årsakene til muskel- og skjelettplager?
Del artikkelen med venner og kolleger

En rapport utført av STAMI gir et systematisk årsaksbilde av hvilke faktorer som bidrar til muskel- og skjelettlidelser i dagens og morgendagens arbeidsliv.

Muskelskjelettlidelser er den hyppigste årsaken til sykefravær og uføretrygding i Norge. For å kunne forebygge dette er det avgjørende å kjenne til hvilke spesifikke faktorer som betyr noe.

STAMI sin rapport bygger på 300 vitenskaplige artikler om årsaker til og tiltak mot muskel- og skjelettplager relatert til yrke og arbeidsliv.  

Arbeid med løftede armer

Arbeid med løftede armer innebærer både statisk belastning av skuldermuskler og kompresjon av sene mot skulderbladet. Dette gir risiko for skuldersyndromer. Det er også funnet økt risiko for både skulder
- og nakkesmerter ved arbeid med hendene hevet over skulderhøyde ≥ 1/2 time per dag. Noe en gjerne gjenfinner blant elektrikere, snekkere og frisører.

Tungt fysisk arbeid

Tungt fysisk arbeid over flere år kan øke risikoen for skulder-, rygg-, hofte- og kneleddsplager. Det er funnet en firedobbelt risiko for uførepensjon på grunn av korsryggsmerter innen 7 år hos de som rapporterte at de nesten alltid hadde fysisk belastende arbeid - i forhold til de som rapporterte at de nesten aldri hadde det.

Rygg- og nakkeplager

Tunge løft kan utløse ryggplager hos individer med aldersendringer i ryggsøylen. Det er funnet økt risiko for korsryggplager hos sykepleiere ved manuell forflytning av mer enn 5 pasienter per skift mellom seng og stol og mer enn 10 pasienter rundt i sengen. Arbeidsoperasjoner med samtidig løft, foroverbøyning og rotasjon av ryggen øker risiko for ryggsmerter både med og uten ischiassmerter og nakkesmerter. Kjedelig og monotont arbeid ser også ut til å øke risikoen for ryggsmerter.

Muskelskjelettlidelser og forebygging

Forebyggende arbeid må rettes mot de faktorer som påviselig har betydning for det som skal forebygges, det vil si de faktorer som påviselig øker risiko for negative effekter. Helt sentralt for forebygging er derfor kunnskap som setter oss i stand til å identifisere de påvirkninger som skal fjernes eller endres. 

Utredningen er utført for Direktoratet for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, og finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og STAMI.

[Les mer i pressemelding fra STAMI]


Legg til kommentar

28. mars, 2024
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
Log In
 
 
Opprett bruker
Glemt passord?