HFA 09: Helse som organisasjonens hverdag
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
-Vi er hverandres arbeidsmiljø, sier Lars Edgren i NCHSA før konferansen Helsefremmede arbeidsplasser.
Lars Edgren er sentersjef for NCHSA (Nordic Center for Health and Social Assessment), og skal holde foredrag under HFA-konferansen 23. september. Han tipser om at det å gjøre aktiviteter utenom arbeidstiden kan føre medarbeiderne tettere sammen, og ser på det som et punkt for å fremheve helse på arbeidsplassen.
- Lær hverandre å kjenne, ikke bare som arbeidskolleger, men også som mennesker gjennom å gjøre aktiviteter sammen utenfor arbeidstiden. Gjerne fysiske aktiviteter sammen i et team, eksemplifiserer Edgren, sentersjef for NCHSA, til Absentia.no.
- Det viser seg nemlig at dette styrker samholdet. En annen ting som er en forutsetning for at helsen blant arbeiderne skal øke er at lederme ikke skaper frustrasjon blant sine medarbeidere, men viser tillit og delegerer ansvar og gir dem frihet i samsvar med at de vokser i oppgavene sine.
Lederen er ikke på toppen alene
På spørsmål om hva ansatte selv kan gjøre for å fremme helse på arbeidsplassen, svarer han:
- De kan selv gjøre mye for å spre positiv helse på jobben. Hvordan vi kommuniserer med hverandre, at vi bryr oss om hverandre og gir hverandre komplimenter er enkle måter å holde helsenivået oppe på. Medarbeider kan gi hverandre en positiv tilbakemeldinger. For vi er hverandres arbeidsmiljø, lederen kan ikke dra hele lasset selv, mener han.
Hvordan kan ledere og mellomledere sette helse i fokus på arbeidsplassen?
- Det kan de gjøre ved å se på arbeidsplassen som et sted som kan spre nettopp god helse. Forslin (2003) forteller om arbeidssystemer der arbeidet sees på som helsebringende, sier Edgren. Men han mener også at det ligger en risiko ved at enkelte ledere ser på medarbeiderne sine som potensielle syke, snarere enn produktive ressurser.
- De aller fleste beslutninger som tas på en arbeidsplass har helsekonsekvenser, noe som gjør det verdifullt å overveie helsen før man tar endelige beslutninger. Helse som tema bør komme opp og bli synlig i hverdagen. Og gode innsatser for å fremme helse bør berømmes, mener sentersjefen for NCHSA.
Han har et inntrykk av at det konsekvent arbeides med IA. Til og med på ministernivå.
- Konseptet om Inkluderende Arbeidsplasser er viktig ettersom arbeidet i dag er en så stor del av menneskers identitet. Å miste kontakten med arbeidslivet man er en del av innebærer en fare for sosial utestengning. Ingen skal behøve å stenges ute fra arbeidsplassen, med mindre man har en smittsom influensa.
Helse som organisasjonens hverdag
Sentersjefen vil under sitt foredrag under konferansen Helsefremmende arbeidsplasser fortelle om hvordan helse kan bli en del av organisasjonens hverdag.
- Jeg vil også ta for meg eksempler fra mitt eget arbeide med programmet Helsefremmende arbeidsplasser med bedrifter i syv ulike norske fylker.
IA i Sverige
Svenskene tar etter nordmennene, selv om labellingen (altså ’Inkluderende Arbeidsliv’ i Norge) ikke nødvendigvis er den samme.
- Vi jobber en del med dette også i Sverige, men uten å kalle det IA. Er man borte fra jobben av ulike grunner, for eksempel på grunn av rehabilitering etter sykdom eller skade, kommer man som regel tilbake uten problemer. Blir noen syke og lengre vekke fra jobben, tar lederen vanligvis tidlig kontakt og fortsetter å holde kontakten oppe, illustrerer Edgren.
Den svenske sentersjefen sier at lederen gjør alt for ikke å miste kontakten med medarbeideren, men heller få ham raskt tilbake i jobb igjen. Arbeidsledigheten er dog et problem i Sverige, noe som nå slår hardt ut på mange byer.
- Mange industriarbeidsgivere forsøker å beholde sine medarbeidere istedenfor å sparke dem, for eksempel ved å tilby dem å arbeide fire dager i uken og gå ned i lønn til konjunkturene vender, avslutter Edgren.
a>
x;>