HFA 09: - Langsiktig satsning gjør arbeidslivet mer inkluderende
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
SINTEF har gjennomført en rapport i forhold til hvordan IA-arbeidet har fungert, og konkluderer med at ikke alle delmålene har blitt oppnådd hundre prosent.
- Hvis man skal se på hvilke virkemidler i IA-avtalen som har fungert best, vil listen toppes av Arbeidslivssentrene som virkemiddel for IA-virksomhetene. Virksomhetene etterspør mest rådgiving i forbindelse med å redusere sykefraværet og oppfølging av sykmeldte av arbeislivssentrene, sier Solveig Osborg Ose til Absentia. Hun er seniorforsker og prosjektleder ved SINTEF Teknologi og samfunn.
Solveig Osborg Ose er blant teamet på ni personer som har jobbet frem rapporten ”Evaluering av IA-avtalen (2001-2009)”.
IA har potensial
Hun er klar i sin sak om at IA-avtalen er liv laga.
- Jeg mener IA-avtalen bør videreføres. Den har et stort potensial og det må til en langsiktig satsning for å gjøre arbeidslivet mer inkluderende. Forskning og kunnskap om ulike yrkesgrupper vil være essensielt for å utvikle gode og treffsikre virkemidler. Jeg har liten tro på at generelle virkemidler vil løse problemene med sykefravær og uføretrygding i norsk arbeidsliv, er seniorforskerens mening.
Osborg Ose skal tale under konferansen Helsefremmende Arbeidsplasser 2009 under tittelen ”Resultater fra evalueringen av IA-avtalen på oppdrag fra AID” på Handelshøyskolen BI i Oslo den 23.september.
- Jeg skal snakke om IA-avtalen og hvordan den har fungert, melder hun.
Sykefraværet ned i IA-virksomhetene
IA-avtalen har som kjent tre delmål. De tre er:
Delmål 1: å redusere sykefraværet med minst 20 %.
Delmål 2: å få tilsatt langt flere med redusert funksjoneevne.
Delmål 3: å øke den reelle pensjonsalder.
SINTEFs rapport konkluderer med disse hovedlinjene for delmål 1: ”Sykefraværet går ned i IA-virksomhetene etter at de har inngått avtalen.”
- Tiltak som tettere oppfølging av sykmeldte har endret virksomhetenes arbeid med oppfølging. Saker som tidligere kunne pågå i årevis blir nå håndtert i virksomhetene og det er viktig med klare regler for hvem som skal følge opp og ha klare oppfølgingspunkter, jamfør tidsaksen for sykefraværsoppfølging, sier Osborg Ose.
Pensjonsalderen økt med halvt år
I rapporten konkluderes det og med at IA-avtalen ikke har ikke fungert godt nok under delmål 2 i forhold til å inkludere personer utenfor arbeidsmarkedet. ”Nasjonale mål er kun innfridd under delmål 3, der forventet pensjonsalder har økt med et halvt år.”
Kan inkludering/integrering av minoritetsgrupper være et fjerde IA-mål?
- Det er selvsagt en mulighet, men da må det først være klart hva som ønskes oppnådd med et slikt mål. Dette er et stort tema og det er liten vits å legge inn dette som et delmål uten å ha kunnskap om hva som skal til får å øke integreringen. Det er kanskje like mye andre grupper som må prioriteres, for eksempel personer i fare for å utvikle psykiske lidelser, helsearbeidere med stort frafall i arbeidslivet, unge arbeidstakere osv, forklarer hun.
Rapporten ”Evaluering av IA-avtalen (2001-2009)” som ble utgitt i juni 2009, avslutter sammendraget av evalueringen med disse ordene:
”Dersom IA-avtalen skal forlenges, er det tydelige behov for mer målrettet differensiert arbeid med sektor- og næringsspesifikke strategier på alle delmålene. IA-avtalen bør også i større grad differensieres på virksomhetsstørrelse, fordi dette gir ulike forutsetninger for å drive IA-arbeid. Potensialet i IA-avtalen er fortsatt stort.”
a>
href=