Nettiquette - kontrakten

Ansatte som har tilgang til Internett har mange muligheter tilgjengelig.  Men, blir disse mulighetene misbrukt?  Ettersom man har rett til privatliv også på jobben, har ingen bedrift i utgangspunktet lov til å overvåke datamaskinen og din mail.  Flere og flere bedrifter bruker nå nye metoder for å hindre sine ansatte i å sende upassende email eller besøke ulovlige sider.

 

Tre av fire

Den norske internettparken vokser seg stadig større, og hele 3 av 4 norske bedrifter har tilgang til Internett.  Dette gjør at en mengde med ansatte når som helst kan logge seg inn og bli oppdatert på Internett. Innformasjonsmengden som finnes der er uten tvil stor og relevant for de ansattes bruk.  En ansatt kan for eksempel finne fram til lover og rettigheter på veldig kort tid.  På den andre siden kan man jo også fort ende opp med et par minutter med tabloidaviser eller lignende.

 

Elektroniske spor

Internett er et stort nett som tar imot informasjon og samler på den.  Slik informasjon blir også gitt av den som bare surfer nettet i en viss tid.  Bruk av Internett fører til at brukeren legger igjen elektroniske spor på nettet (såkalte cookies, som blir lagret på servere rundt om i verden). Dette har et potensial for misbruk. Det anses som svært viktig å informere om disse farene.  I tillegg fører en sammenkobling av nettverk til muligheter for snoking (”hacking”), der mennesker på andre pc’er som er koblet til internett kan ”hacke” seg inn på bedriftens pc’er. 

 

Skrekkeksempel

I september 2001 ble 6 av Postens ansatte siktet for formidling  av grovt pornografisk materiale på Internett.  Det er på det rene at politirazziaen skjedde på mistanke om straffbar bruk av Postens datamaskiner på Internett. Politiet og Posten hadde over en lengre tid samarbeidet om overvåking av de ansatte og deres internettbruk, og en gransking av datamaskinene ble brukt som bevismateriale.

 

Rettsystemet?

Tre avgjørende domfellinger siste året har langt på vei trekt linjene for hva som er lov og ikke lov: 

I 1999 ble en mann sparket for å ha lastet ned hundrevis av MP3 filer.  Saken varte i 2 år, før Høyesterett fastslo at bedriften hadde rett til å si mannen opp på dagen etter at han hadde misbrukt bedriftens dataanlegg. Den sparkede mente at arbeidsgiveren hadde brutt personvernet ved å gå inn på pc’en mens han var logget på.  Dette ble sett bort fra av retten.  Mai i år ble en sak av samme karakter med samme resultat ført.  En avdelingsleder ved Oslo Sporveier ble sparket etter at det ble funnet barneporno på hans pc.  Et av de stridende punktene i saken var hvorvidt den ansatte var blitt informert om det var lovlig å laste ned pornografi på bedriftens dataanlegg.

I begge overnevnte saker er den ansattes bruk av bedriftens eiendeler til ulovlige handlinger og misbruk av arbeidstiden lagt til grunn. Det er derimot ikke akseptabelt uten på forhånd skriftlig samtykke å gjennomgå mail for å mulig finne bevis for illojale handlinger.  Dette ble bekreftet i juli i år, da Asker og Bærum tingrett nektet en bedrift å bruke e-postmeldinger, som er sendt fra den oppsagtes datamaskin, som bevis.  Bedriften sa opp den ansatte med bakgrunn i at de fant mail som dokumenterte at vedkommende søkte jobb i en konkurrerende bedrift.  Den oppsagte har saksøkt bedriften for urettmessig oppsigelse.

 

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

Det generelle utgangspunkt er at arbeidstaker plikter å stille sin tid til disposisjon for arbeidsgiver i arbeidstiden.  Dvs. at arbeidsgiveren har en viss kontroll over hvor mye internett brukes ettersom hva den ansatte har tid til   Dessuten har arbeidsgi