Nye tiltak mot lederlønn
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Regjeringen ønsker seg nye tiltak mot høye lederlønninger. Tiltakene som ble iverksatt etter finanskrisen har fungert men nå vurderes nye virkemidler.
- Regjeringens tiltak mot lederlønn har virket, men finanskrisen underbygger at vi må jobbe videre med mulige nye tiltak for å begrense utviklingen i lederlønningene, sier statssekretær Jan-Erik Støstad.
Mens lønnen i gjennomsnitt steg med 4 prosent fra 2005 til 2006, steg lønnen blant ledere i samme periode med 20 prosent.
Grådighetskultur
Etter finanskrisen har høye lederlønninger med aksjeopsjoner og lederbonuser fått mye negativ omtale. Kritikerne mener dette gir insentiver til lederen for å skape kortsiktige gevinster som gir utbetalinger i raske penger.
Selv om norske næringslivslederes lønninger ikke kan sammenlignes med tilsvarende lederlønninger i andre land har også den norske regjeringen valgt å innføre tiltak for å dempe utviklingen i lederlønningene.
LO er klare på at lederlønningen må kontrolleres for å unngå den grådighetskulturen de mener har vokst frem de seneste årene.
- Det er nedslående at eierne og deres representanter i bedriftsstyrene i våre største bedrifter ikke forstår at de bygger opp under en grådighetskultur som bidrar til å svekke næringslivets konkurranseevne og setter arbeidsplasser i fare. Når enkelte ledere forsyner seg så grovt som de her har gjort, vil det få virkninger for mange flere nedover i rekkene. Det er ledernes lønnsvekst som er den største faren for renteøkninger, sier LO-leder Roar Flåthen i en pressemelding.
Kritikerne av de strenge virkemidler påpeker at lave lederlønninger vil svekke norske bedrifters konkurransekraft. Med høyere lederlønninger i utlandet vil de beste lederne forsvinne fra Norge mener de.
Utredes innen april 2010
Agderforskning vil på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet gå gjennom de siste årenes utvikling for lederlønn og drøfte og vurdere nye tiltak og retningslinjer, både med bakgrunn i norske og internasjonale erfaringer.
Oppdraget følger opp to utredninger fra 2007 og 2008 som departementet har fått gjennomført. Disse så på henholdsvis drivkreftene bak den sterke lederlønnsveksten og virkningene av det siste tiårets økte lederlønninger på lønnsutviklingen for andre grupper. Nye avlønningsformer som for eksempel opsjoner ble også analysert.
Fristen for utredningen er 30. april 2010.
(23.9 2009)
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|