Nedleggelser fører til kriminalitet
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Unge menn som opplever nedskjæringer begår mer kriminalitet enn dem som ikke opplever slike situasjoner. Det viser forskning basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå.
Forskerne Mari Rege, Torbjørn Skardhamar, Kjetil Telle og Mark Votruba står bak studien ”The Effect of Plant Closure on Crime”. De har analysert risikoen for å begå lovbrudd som følge av nedskjæringer på arbeidsplassen blant ugifte menn mellom 18 og 40 år.
Analysene viser at en mann som i 1995 jobbet i en bedrift som la ned mellom 1995 og 2000, hadde 14 prosent større sannsynlighet for å bli siktet for lovbrudd i perioden 2000-2004 sammenlignet med en som jobbet i en bedrift som ikke nedbemannet.
Inntekt, frustrasjon eller lediggang?
Økningen i kriminalitet skjer ikke som vinningskriminalitet, noe som tyder på at det ikke er økte økonomiske problemer som er årsaken til økt kriminalitet. Det er kriminalitet som tilsynelatende ikke medfører materielle gevinster, som voldsutøvelse, trafikkriminalitet og rusrelatert kriminalitet, som går opp når arbeidsplassen legges ned.
Videre viser analysen at økningen i kriminalitet spesielt skjer på hverdager, mens det i helgene ikke er noen endring. Det tyder på at den økte lediggang fører til at flere begår mer kriminalitet.
- For å illustrere - man begår like mye (eller lite) kriminalitet hver gang man er "på byen", men man er oftere "på byen". Tiltak som reduserer "lediggang" blant mennesker som mister jobben vil i så fall kunne bidra til å forhindre at de begår mer kriminalitet, skriver Telle i en oppsummering.
Viktige innvendinger
En viktig innvending mot hovedresultatet er at bedrifter som legger ned kan ha ansatte med større tilbøyelighet til kriminalitet. Dermed er det ikke vist en årsakssammenheng mellom det å miste jobben og kriminalitet, bare at bedrifter som senere la ned hadde mer kriminalitetstilbøyelige ansatte også forut for nedleggelsen. Analysene viser imidlertid at ansatte i bedrifter som legger ned ikke begikk flere lovbrudd før bedriftsnedleggelsene fant sted. Dette tyder på at det er nedleggelsen i seg selv som medfører flere lovbrudd.
Metoden som benyttes er velegnet til å dokumentere årsakssammenhengen fra nedleggelse av arbeidsplassen til økt kriminalitet. Den er imidlertid ikke godt egnet til å si hvorfor nedleggelser fører til mer kriminalitet. For tilsvarende gifte menn påvirker bedriftsnedleggelse ikke kriminaliteten, og effekter for eldre menn eller kvinner er ikke studert i artikkelen. Det er åpenbart også slik at andre forhold enn hvorvidt man opplever bedriftsnedleggelse er langt viktigere for å forklare nivået på (eller endringer i) kriminaliteten i Norge.
(12.10 2009)
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|