Tiltak mot sykefravær

Svenskene arbeider for å finne nye alternative løsninger som kan få ”ohälsotalet” ned.  Regjeringen har sammen med partene i arbeidslivet inngått en trepartssamtale for å nå målet om ”Ett arbetsliv för alla”.  Samtidig fortsetter sykefraværet å øke i Norge, til tross for økt fokus på området gjennom et mer inkluderende arbeidsliv.

Norge og Sverige arbeider parallelt med det samme.  I Sverige har man satt seg som mål å halvere sykefraværet innen 2008.  Regjeringen, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og fagorganisasjonene jobber på lik linje som partene bak Inkluderende Arbeidsliv, i det man kaller trepartssamtalen.  ”Ett arbetsliv för alla” er prosjektets navn, og hovedingrediensen i et slikt arbeidsliv er i følge svenskene fleksibilitet.

Svenske virkemidler
I hovedtrekk bruker man de samme virkemidlene i Sverige som i Norge.  En mer fleksibel sykemeldingsordning med blant annet deltidssykemelding og stegløs sykemelding sees på som et viktig virkemiddel.  I tillegg vil man satse på å holde eldre arbeidstakere lengre i arbeidslivet, ved å erstatte førtidspensjoneringen med en delt syke- og aktivitetspensjonering.  

Ved siden av dette legger man spesielt vekt på ”Systematisk Arbeidsmiljøarbeid”, noe som kan sammenlignes med HMS-arbeid.  Lederen får et større ansvar med å sikre at bedriften har et godt arbeidsmiljø og at sikkerheten er såpass god at man hindrer sykefravær og ulykker.   Blant kravene som stilles er en arbeidsmiljøpolicy som beskriver virksomhetens arbeidsforhold, og som setter mål for sykefraværet og arbeidsmiljøet fremover.

”Ett arbetsliv för alla” setter også fokus på funksjonshemmede og innvandrere.  Å inkludere disse gruppene i arbeidslivet er viktig samfunnsøkonomisk men også for de enkeltmenneskene det gjelder.

Bedriftshelsetjenesten
Svenskene ser på bedriftshelsetjenesten som en mer sentral aktør i arbeidet med å få ned sykefraværet.  Bedriftshelsetjenesten vil få en sentral rolle i det forebyggende arbeidet.  Man vet at mye av sykefraværet skyldes relasjonen mellom individet og arbeidsplassen, og det er nettopp her bedriftshelsetjenesten skal fungere som et mellomledd.  De arbeidende i bedriftshelsetjenestene er en sterk ressursgruppe som kan se løsninger i vanskelig situasjoner.  Spesielt er dette med tanke på det psykososiale arbeidsmiljøet.

Samtidig foreslår regjeringen sammen med Venstre og Miljøpartiet å kvalitetsikre bedriftshelsetjenester gjennom sertifisering.  I løpet av april vil disse legge fram et forslag som blant annet vil foreslå og legge sterkere krav om bedrifters tilknytning til bedriftshelsetjenesten.  I trepartssamtalen har det vært foreslått og gjøre bedriftshelsetjenesten obligatorisk for alle bedrifter på slik det er i Finland i dag.  Regjeringens forslag vil dermed kunne fungere som en overgangsperiode.

Värmlandsmodellen er et prøveprosjekt i Sverige som tar i bruk bedriftshelsetjenesten i større grad enn vanlig.  Ved å samarbeide med sykehus og trygdeetaten kan bedriftshelsetjenesten gi konkrete råd med rask effekt til sine pasienter.  17 forskjellige bedriftshelsetjenester har vært med i dette prosjektet.

Økt bedriftsansvar
I Norge har man i den siste tiden fokusert på økonomiske virkemidler for å ”tvinge” bedriftene til et større fokus på sykefravær.  Tidligere trodde man også at kostnadene ved sykefravær var delt likt mellom staten og bedriftene, men dette har vist seg å være feil.  Tall fra Rikstrygdeverket viser at staten betaler mer, og bedriftene sparer 10 milliarder i året i forhold til de beregningene man gikk ut i fra.  Dette er fordi det egenmeldte sykefraværet ikke utgjør mer enn en tredjedel av sykefraværet, og mer av ansvaret for sykelønn faller dermed på staten.
Derfor har forslag om en lenger arbeidsgiverperiode kommet opp, og stadig flere ser på det som et positivt virkemiddel å gi bedriftene et større ansvar.

Effekten av Inkluderende Arbeidsliv skal vurderes til høsten, og eventuelle nye virkemidler vil bli fremmet etter dette. 

  

[Les mer om arbeidet som gjøres i Sverige] (pdf-fil)