Forsvarer handlingsregelen
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Både finansminister Sigbjørn Johnsen og næringsminister Trond Giske forsikrer at NHO-sjef John G. Bernanders bekymring for den høye offentlige pengebruken ikke er en langsiktig løsning. Regjeringen vil redusere forbruket slik at handlingsregelen fortsatt skal gjelde.
NHO-sjef John G. Bernander frykter at den høye bruken av oljepengene vil skade norske bedrifters konkurranseevne. Neste års statsbudsjett viser at Regjeringen ønsker å bruke 44,6 milliarder mer enn hva handlingsregelen gir rom for.
Med et høyt nasjonal t pengeforbruk øker presset på renten, noe som vil føre til en høyere kronekurs. Dermed blir varer produsert i Norge dyre for utenlandske forbrukere slik at konkurransekraften reduseres.
Næringsministeren i møte med NHO
Bernander var allikevel optimist i sitt møte med næringsministeren, og understreket at han har stor tro på Trond Giske og hans arbeid for næringslivet. Målet med møtet var å utveksle synspunkter om utfordringene i næringspolitikken og arbeidslivet.
Trond Giske forsvarte imidlertid det høye pengeforbruket, men at det vil være viktig å komme tilbake til handlingsregelen:
- Jeg mener det er helt riktig å bruke penger nå, men er selvfølgelig enig i at vi ikke kan ligge flere titalls milliarder kroner over fireprosentsbanen i mange år, sa Giske.
Budsjettet sikrer norske arbeidsplasser
Finansminister Sigbjørn Johnsen har også svart på Bernander sin oppfordring om et mindre statsbudsjett. Han påpeker at handlingsregelen gir rom for ekstra investeringer i dårlige tider for å stimulere produksjon og sysselsetting. Denne politikken mener Johnsen virker.
- Sammen med omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene, har den aktive budsjettpolitikken gitt svært gode resultater. Arbeidsledigheten, slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraft undersøkelser (AKU), har de siste månedene ligget på 3,0 pst. Selv om dette er ½ prosentpoeng høyere enn nivået før finanskrisen slo inn over oss i fjor, er ledigheten rundt 6½ prosentpoeng lavere enn det nåværende nivået i USA og euroområdet, skriver Johnsen i sitt innlegg i Aftenposten.
(5.11 2009)
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|