Permisjon for fedre virker

Den første studien av pappapermisjonen viser at menn bruker mer tid på barna sammenlignet med fedre før fedrekvoten ble innført. Kvoten bidrar dermed til økt likestilling.

Siden 1993 har en bestemt andel av foreldrepermisjonen vært forbeholdt far. Frem til 2005 var denne perioden på 4 uker, før den da ble utvidet til 5 uker. I 2006 ble den utvidet igjen til 6 uker, før den i 2009 ble utvidet til 10 uker.

Professor Mari Rege og stipendiat Ingeborg Foldøy Solli ved Universitetet i Stavanger har studert effekten av fedrekvoten, og slår fast at foreldrekvoten har fått flere fedre til å tilbringe mer tid med barna sammenlignet med fedre som ikke var omfattet av fedrekvoten.

Forskerne viser at fedrekvoten har ført til lavere lønn blant fedrene og effekten holder seg i flere år. Uten ordningen ville fedrene tjent 2 prosent mer.

Forskerne mener at lønnseffekten gjenspeiler det faktum at fedre prioriterer jobb lavere og familieliv høyere enn de ellers ville gjort.

– Det kan bety at småbarnsfedre jobber mindre overtid, ikke aspirerer til lederstillinger og søker seg til jobber hvor det er lettere å kombinere for eksempel Lucia-feiringer i barnehagen eller det å være hjemme med syke barn, men der lønnsnivået er lavere, sier Solli til Dagens Næringsliv.

Allikevel kan man konkludere at fedrekvoten har effekt utover de generelle samfunnstrendene.

- Trendene ser helt like ut for ulike årskull og etter hvert som barna blir eldre, helt frem til fedrekvoten. Da får vi et brudd, forklarer Solli i et intervju med Dagens Næringsliv.

[Les artikkel hos DN.no]
[Les om fedrekvoten hos NAV]