Nordmenn finner helse på Internett

Andelen nordmenn som brukte Internett til noe helserelatert økte fra 19% i 2000 til 31% i 2001.  Stadig flere ønsker også kontakt med sin fastlege ved hjelp av email.  Nordmenns bruk av helsetilbud på Internett har økt kraftig viser undersøkelsen gjort av Den norske Lægeforening.

Undersøkelsen ble gjort for å finne ut hvordan den norske befolkningen bruker Internett i helsesammenheng, og om dette påvirket forholdet til legen. I tillegg undersøkte man om befolkningen ønsket e-postkontakt med sin faste lege.

Internett og helse
Internett og den nye informasjonsteknologien er i ferd med å innta helsevesenet for fullt.  Sosial- og Helseporten markerte begynnelse på det offentliges satsning på Internett og helse.  Fritt sykehusvalg har også fått sin start på Internett som gjør at hvem som helst, når som helst kan finne den korteste køen til sykehusplass.  Disse sidene skal stå for kvalitet i det virvaret som finnes av private foretak og personlige sider.  Noe er bra også her, men som undersøkelsen viser er den variable kvaliteten på informasjonen en viktig faktor som begrenser vår bruk av Internett.

E-post
30% ønsket å benytte e-post i kontakt med lege i 2000. I 2001 var det samme tallet steget til 45%.  Spesielt ønsket man å bruke e-post til praktiske ting som timebestilling og reseptfornyelse.  Man ønsker en fleksibel løsning og Internett gjør dette enkelt, siden man ikke er avhengig tid og sted.  En av tre ønsket også å bruke e-post til å diskutere sin egen helsetilstand med legen.  Grunner til dette kan være at man har lettere for å kommunisere skriftlig, ved at man får god tid til å formulere seg og at man selv velger hvor mye man vil si. 
I statlig tiltaksplan for bruk av elektronisk kommunikasjon i helse- og sosialsektoren ”Si@!” er e-postkontakt mellom pasient og fastlege innen 2003 et av helsemyndighetenes viktigste mål.  Fastlegeordningen innebærer at primærlegen får økte forpliktelser om tilgjengelighet overfor sine pasienter.  Fastlegen får større ansvar for helseopplysning og forebyggende arbeid overfor sin pasientstand.  Elektronisk samhandling mellom pasient og lege vil kunne bil en viktig faktor i den videre utviklingen av fastlegeordningen.

Internett - en tilleggsressurs
Undersøkelsen konkluderer med at folk bruker Internett som en database med opplysninger, og brukes i tillegg til legen, ikke istedenfor.  Selv med økt internettbruk har man ikke sett noen nedgang i konsultasjoner med lege.  Men, bruken har betydning for den enkelt.  En tredel hadde endret kostholdet og livsstil etter å ha funnet informasjon på Internett.  I tillegg hadde en femtedel valgt å bruke helsepreparater eller helseprogrammer fra Internett uten samråd med lege. 

Legekonsultasjoner har i det siste også fått Internett og opplysninger derfra som tema.  1 av 3 har brukt den informasjonen de har funnet og spurt legen mer spesifikke spørsmål.  Mange bruker Internett til å sette seg inn i sin egen situasjon og kommer på den måten med en mer kunnskap om sin egen helsetilstand enn tidligere.  Flere har i det siste også stilt egne diagnoser og foreslått behandlingsmetoder.  En viktig oppgave for fastlegen blir da å veilede pasienten i sammenheng med kvalitetssikring og tolkning av informasjon. 

Internett
Et problem som alltid har vært til stede for internettbrukere er den overveldende mengden med informasjon som finnes.  Undersøkelsen viser imidlertid at de som bruker Internett til helseformål forholder seg kritiske til den informasjonen de finner, i tillegg til at de begrenser bruken, for å ikke bli overlastet med info.  Uoversiktlighet, variabel kvalitet på informasjonen og manglende sikkerhet i forhold til personopplysninger er og begrensende faktorer.  Både her i landet og i utlandet arbeides det med en kvalitetssikring av helsesider for å sikre brukerne en sikker og forsvarlig internettbruk.  Sosial- og Helseporten er et godt eksempel på en slik organisasjon som skal hjelp den enkelte i å finne fram til sider med godt innhold.  Det er indikasjoner på at de fleste faktorene som i undersøkelsen er vist å begrense folks tillit til og bruk av Internett i helsesammenheng, kan bli redusert i løpet av få år.

 

 Kilde: Den norske Lægeforening