Søk på absentia.no
In Absentia - det ultimate sykefraværssystemet
Logg på
 
 
Opprett bruker
Glemt passord?

Annonsere
Om Absentia
Kontakt oss


Sykemelding er dårlig medisin
Del artikkelen med venner og kolleger

Tilrettelegging og oppfølging av syke kan i noen tilfeller være bedre enn fritak fra arbeid, mener generalsekretær i Rådet for Psykisk Helse Marianne Røiseland. Hun ønsker velkommen forslaget om sanksjoner ved brudd på arbeidsgivers oppgaver ved et sykefravær.

Marianne Røiseland har siden våren 2010 vært ansatt som generalsekretær i Rådet for Psykisk Helse. Hun har bakgrunn som journalist i Bergens Tidende og informasjonssjef i TV2.

- Inkludering i arbeidslivet er en samfunnsoppgave der vi nå må se resultater! Konsekvensene av å stå periodevis eller varig utenfor arbeidslivet er store, både for helsen til den enkelte, for mulighetene til en anstendig inntekt, for mulighetene til å delta i et fellesskap og få brukt sine ressurser. Betydningen av arbeid er undervurdert i et helseperspektiv. For ofte tenker både lege og pasient at fritak fra arbeid er god medisin, men i mange tilfeller kan langvarig sykemelding gjøre vondt verre, sier Røiseland i en kommentar på psykiskhelse.no.

Viktig med tilrettelegging

Arbeidsdepartementet har sendt ut på høring et forslag om sanksjoner for leger, arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke følger opp reglene for oppfølging og tilrettelegging for sykemeldte. Røiseland mener dette er et nødvendig tiltak for at regelverket skal etterfølges.

Det er tilrettelegging og holdningsendringer som er nøklene, mener Røiseland.

- Tilrettelegging og gradert sykemelding er brukt for lite. Tilrettelegging er langt mer enn en tilpasset kontorpult når man har vondt i ryggen. Det kan handle om å få andre arbeidsoppgaver i perioder, få en arbeidsplass i rolige omgivelser, fleksibel arbeidstid, fast oppfølgingsmøte med leder i en periode eller liknende. Det viktigste er at både den ansatte og ledere ønsker å få dette til og er lydhøre overfor behov.

For mange unge uføre

- Noe at det farligste unge kan gjøre er å starte voksenlivet uten fullført grunnutdanning. Det er den største risikofaktoren både for uførhet og ustabilt forhold til arbeidslivet, og på sikt viser det seg at de som ikke har fullført videregående har dårligere helse, sier Røiseland.

Hun mener nasjonale og lokale politikere må ta ansvar, og sette i verk nødvendige tiltak for at flest mulig fullfører videregående utdanning.

[Les hele intervjuet med Røiseland på Psykiskhelse.no]


Legg til kommentar

24. mai, 2024
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
Log In
 
 
Opprett bruker
Glemt passord?