Helsenettsteder er ikke gode nok
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Vi skaffer oss stadig mer kunnskap om helse, sykdom og livsstil på Internett. Men er nettstedene vi leser om helsespørsmål gode nok? Av 39 norske helsenettsteder var det ingen som oppfylte alle EU’s kvalitetskrav, det viser en ny undersøkelse utført for Helse- og sosialdepartementet.
Ingen vinner
Sosial- og helsedirektoratet hadde planlagt å kåre Norges beste helsenettsted etter at kvalitetsundersøkelsen var gjennomført. Men dessverre måtte den kåringen droppes fordi ingen av de testede nettstedene bestod hele EU-testen.
- Vi hadde trodd og håpet at det skulle være mulig å kåre en vinner som tilfredstilte alle aspektene ved kvalitetskriteriene. Helse er et av de mest søkte temaer på nettet, og vi i Norge ligger langt bak for eksempel USA i utbredelse av denne typen tjenester. Mange tyr til nettet når de har fått vite diagnoser for seg selv eller sine nærmeste. Hvis de ikke samtidig vet hvordan de skal forholde seg til den informasjonen som finnes, og hva slags kriterier man skal vurdere informasjonen ut fra, kan tjenestene bare virke mot sin hensikt. Følgene kan bli alvorlige hvis opplysningene ikke holder mål. For eksempel at pasienter som trenger det likevel ikke oppsøker lege, påpeker avdelingsdirektør Hans Christian Holte i Avdeling IT-strategi og statistikk i Sosial- og helsedirektoratet.
Hver tredje bruker nettet
En undersøkelse fra 2001 viser at hver tredje nordmann bruker Internett til helseformål. Basert på helseinformasjon fra Internett; stilte 1 av 3 spørsmål til legen sin, en av ti forslo sin egen diagnose, en av fem endret kosthold og livsstil, halvparten av brukerne ble beroliget. Svarene viser at 45 prosent ønsket e-post kontakt med legen sin, dersom dette hadde vært mulig.
Juryen
Geelmuyden.Kiese var ansvarlige for gjennomføringen av undersøkelsen. Et utvalg på 39 profilerte norske helsenettsteder ble vurdert. Juryen bestod av informasjonsansvarlige, webredaktører, kommunikasjonsrådgivere, forskere og brukerrepresentanter med relevant erfaring fra både helse og web. Selv om rapporten ikke kårer en vinner skal den kunne være til inspirasjon ved å vise hvilke nettsteder juryen mente var bra innenfor de ulike EU-kriteriene.
Resultatet av undersøkelsen kommer ikke helt overraskende på direktoratet;
- Det er første gang dette evalueres i Norge. Man trenger en viss offentlig debatt rundt slike kriterier før de ansvarlige for nettstedene opplever at det angår dem og vil begynne å ”skryte” av å være gode. Nå har vi gjort op status for i år og vil ha et godt grunnlag for å gjenta evalueringen for eksempel om et år, sier avdelingsdirektør Holte.
Mangelfulle kildehenvisninger
Den mest graverende feilen helsenettstedene har ifølge undersøkelsen er mangelen på kildehenvisninger. Bare 2 av de 39 helsenettstedene får bestått på dette punktet.
- Det vi ser på som mest alvorlig i funnene er at konsekvent angivelse av kilder for helseinformasjon var mangelfullt gjennomført. Pasienter må få anledning til å vurdere påliteligheten av informasjon og kunne sette ulik informasjon opp mot hverandre. Det er svært viktig at folk som henter informasjon fra nettet vet hvor den kommer fra. For det første er det betryggende for pasienten, men det er også viktig når pasienten tar med seg opplysningene videre til legen. Dernest ser vi at under ¼ av nettstedene redegjør eksplisitt for hvordan nettstedet er finansiert, og ikke slår fast at det redaksjonelle innholdet er helt uavhengig av finansieringskildene, sier avdelingsdirektør Holte.
Disse helsenettstedene ble testet: