Lønnsomt å være IA-bedrift?

Regjering, LO, NHO og andre interesserorganisasjoner inngikk intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv med mange store og positive ord om hvordan de nå så for seg framtidens arbeidsmiljø.  I løpet av 4 år skulle sykefraværet ned med 20%, den reelle pensjonsalderen skulle stige, i tillegg til at det skulle bli bedre muligheter for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.  Men har bedriftene hoppet på agnet?

Norske virksomheter har vist seg avventende til å inngå avtalen.  De ser ikke øyeblikkelig det positive og har vanskelig for å endre på de rutinene de allerede bruker.  Mange velger å sitte på gjerdet i starten for å lære av andre bedrifters erfaringer. 

Ansvar for de ansatte
Å senke sykefraværet er noe en hver bedrifter gjerne jobber for.  Når en ansatt er borte er også en viktig ressurs og god kompetanse fraværende.  I dagens kunnskapsbaserte samfunn er hodene den viktigste ressursen for en bedrift.  Det vil si at selv om man brekker armen eller beinet vil man til en viss grad kunne gjøre arbeidet i flere og flere stillinger.  En av fordelene ved å være en IA-bedrift er at man kan bruke aktiv sykemelding uten forhåndsgodkjennelse fra Trygdekontoret.  Dermed sikrer man seg en enkel og effektiv ordning ved sykefravær. 

Egenmeldingsordning frister mange bedrifter.  Forskning fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser at korttidsfraværet synker når man øker antallet egenmeldingsdager.  For en IA-bedrift vil ansatte kunne ta ut  24 dager, med maksimum 8 dager på rad uten legemelding eller annen skriftlig dokumentasjon.  Man ser og en positiv signaleffekt ved at ledelsen på denne måten viser tillit til sine ansatte.  Samtidig gir samarbeidsavtalen en større innsynsrett i det egenmeldte forholdet, noe som blant annet gjør at bedriften kan kreve fraværsgrunn fra første sykedag ved mistenkelige tilfeller.  Egenmeldingsordningen gir dermed bedriften større kontroll, men og de ansatte større frihet.

Holdning
For å få til endringer i næringslivet må dette kunne begrunnes bedriftsøkonomisk. Intensjonsavtalen om et mer Inkluderende Arbeidsliv tar utgangspunkt i et samfunnsperspektiv og her ligger utfordringen knyttet til rekruttering av IA-bedrifter – hvordan skal/kan man synliggjøre bedriftsøkonomiske gevinster av å bli en IA-bedrift?  Forandringene vil først og fremst gå på rutiner.  Rutiner ved sykefravær, ansettelsesforhold og arbeidsmiljø som gir økonomiske gevinster på sikt.

Samfunnsøkonomisk er det imidlertid åpenbare gevinster.  Ved at bedrifter/offentlige går sammen om å legge forholdene til rette for eldre arbeidstakere og få flere med redusert funksjonsevne til arbeidslivet - vil man få et mer inkluderende samfunn.  Staten vil oppleve store økonomiske fordelere, ved at flere skaper bidrar til fellesskapet og færre er avhengig av ytelser fra det offentlige. 

Framtidens vinnere?
Bedrifter som tar vare på sine ansatte vil bli framtidens vinnere.  I det kunnskapsbaserte samfunnet vil stadig flere arbeidstakere stille større krav til arbeidsmiljø – for å kunne utføre jobben tilfredstillende. Da vil bedriften måtte ta et utvidet ansvar for sine ansatte slik at den enkelte er mentalt i stand til å utføre jobben. Det er dette intensjonsavtalen om et mer Inkluderende Arbeidsliv handler om – og et system for å skape vinnerbedrifter.