Ansatte forstyrres mest i åpne kontorlandskap
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Stadig flere bedrifter legger om til åpne kontorlandskap. Spesielt etter åpningen av Telenors nye hovedkontor på Fornebu var det mye blest om åpne landskap og flere bedrifter har bestemt seg for å følge etter. Men er åpne kontorlandskap det beste for de ansatte?
Fire av fem mister konsentrasjonen og arbeidstempoet av å jobbe i åpent kontorlandskap. Og det er langt fra sikkert at slike løsninger bedrer teamfølelsen på arbeidsplassen. Slike løsninger kan altså virke negativt på utførelsen av arbeidet i en bedrift.
- De som tror åpne kontorlandskap fører til økt produktivitet blir nok skuffet, sier Oddvar Skjæveland, som er psykolog med doktorgrad i arkitekturpsykologi.
”Jag trivs bäst i oppna landskap”
Det er langt fra alle som er enige med Ulf Lundell i dette utsagnet. Skjæveland har gjort undersøkelser om hvordan åpne kontorer påvirker de ansatte i mer enn 20 private og offentlige organisasjoner. I bedriftene han undersøkte rapporterte i gjennomsnitt mellom 60 og 80 prosent av de spurte at de mistet konsentrasjonen og følte redusert kapasitet og kvalitet når de utførte arbeidet sitt.
- Mye tyder på at organisasjonen blir skadelidende av slike løsninger. Hvis kjernetroppene i bedriften har rett i det de sier, ser det ut til at produksjonen i bedriften blir mindre, sier Skjæveland til Dagsavisen.
Hva slags løsning er best?
Hva som er den beste kontorløsningen avhenger veldig av hva slags type bedrift det handler om, mener Skjæveland.
- Typisk innovative bedrifter, som medie-, data- og reklamebedrifter, vil ha mer behov for samarbeid og kreativitet, sier han, og trekker fram avisa Verdens Gang som eksempel;
- Da VG la om til ny kontorløsning sa daværende redaktør Einar Hanseid; ”Når det skjer en stor nyhet vil jeg ikke at noen skal komme og si det til meg. Jeg vil se det på hele rommet.” I journalistikken, der man jobber med stadig deadline, puls og tempo er det kanskje bra med åpne løsninger. Men på en arbeidsplass der man driver fakturering er det ikke sikkert at dette fungerer, sier Skjæveland.
Han tror offentlige bedrifter som trygde- eller skatteetaten, der man er mer saksbehandlingsorienterte, vil fungere bedre med cellekontorer, i stedet for å ”modernisere” kontorløsningene.
- Det er heller ikke sikkert at tradisjonsrike, sedate offentlige bedrifter blir mer lagorientert av nye kontorløsninger. Særlig ikke hvis karrieremønsteret og belønningssystemet fortsatt er bygd opp rundt individet, sier Skjæveland.
Flere av bedriftene han har undersøkt har opplevd at gamle konflikter har blomstret opp etter ombygging av kontorer: For eksempel kan to ansatte som aldri har tålt trynet på hverandre bli nødt til å sitte ansikt mot ansikt i timevis.
Høyere sykefravær
Ifølge arkitekturpsykologen kan åpne kontorlandskap fremme en konkurranse ikke alle takler like godt.
- Hvis kulturen i bedriften er utrygg og preget av kontroll, kan folk bli enda mer utrygge i åpne landskap. Folk kan føle seg nakne og ubeskyttet. Kontrollfreaken av en leder kan få enda mer kontroll, sier han.
Skjæveland ser også for seg at åpne kontorlandskap kombinert med stadig høyere krav til produktivitet kan gi negative langsiktige effekter. Det kan føre til utbrenthet, psykosomatiske problemer og enda høyere sykefravær.
- Kontorutformingen bør rett og slett tilpasses bedriften, mener Skjæveland. Som ikke tror det behøver å være et enten eller - enten helt åpne landskaper eller cellekontorer. Ofte vil en kombinasjon være det optimale.
e.com >online book
x;>