Risiko ved arbeid i kulde

Arbeidstilsynets sykdoms- og skaderegister gir oversikt over hvilke arbeidsgrupper som har større risiko for arbeidsrelaterte kuldeskader. Spesielt er risikoen stor for å få hud- eller åndedrettsykdommer.

Alle arbeidsrelaterte sykdommer skal meldes av legen til Arbeidstilsynets Register for Arbeidsrelaterte Sykdommer (RAS). Dette gjelder også sykdommer som har kommet som følge av kuldeeksponering.

Arbeidere i bygg- og anlegg, petroleums- og bergverksindustrien, samt fiskerier og fiskeoppdrett er spesielt utsatt for kulde. Skogbruk, og til dels også annen landsbruksnæring, er også gjerne utsatt for kulde i vinterhalvåret. 

Arbeidsgiver skal sikre varm bekledning

Arbeidsmiljøloven oppgir ingen temperaturgrenser, men verneombudet ved hver enkelt virksomhet kan avbryte arbeidet dersom det mener at temperaturen innebærer umiddelbar risiko for sikkerhet og helse. Enkelte steder er det inngått lokale avtaler om at arbeidet stanser ved temperaturer under minus 20°C. Dersom normalt varmt tøy ikke gir tilstrekkelig vern mot kulden, er arbeidsgiveren, i følge Arbeidsmiljøloven § 2-3, pliktig til å stille nødvendig ekstra bekledning til disposisjon. Slik bekledning går under kategorien personlig verneutstyr.

Arbeidstakerens evne til å tåle kulde er individuell, men STAMI sin gjennomgang viser at unge tåler mer kulde enn eldre og at kvinner tåler mindre enn menn.

Flest menn syke av kulde

Av meldingene som Arbeidstilsynet har mottatt fra leger om arbeidsrelaterte sykdommer som følge av kulde er 78% av tilfellene fra menn. Næringene som hyppigst har meldt om kuldeproblemer er industri, forsvar, varehandel og bygg- og anleggsvirksomhet. De mest representerte yrkene er elektriker, rørlegger, vaktmester, lagerarbeider, menig og befal. Aldersfordelingen er jevn og spenner fra 20 til 60 år. 38 prosent av tilfellene dreier seg om sykdommer i hud og underhud, 28 prosent sykdommer i åndedrettsystemet (i størst grad astmaproblemer), 11 prosent muskel og skjelettlidelser og 11 prosent forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (inklusiv forfrysninger).

I perioden 2000-2009 var 70 kuldeskader grunnet eksponering for lav temperatur meldt av arbeidsgiver til Arbeidstilsynets yrkesskaderegister. Mer enn halvparten dreier seg om kuldeskader på de øvre kroppsdelene; hender, nese og øre.

[Les pressemelding fra Arbeidstilsynet]