Årets 1. mai - oppsummering

Årets 1. mai ble markert med tog og taler i alle større norske byer. Sosial dumping, midlertidige ansettelser og Adecco var blant de viktigste temaene for deltakerne.

LO-leder Roar Flåthen gikk hardt ut mot høyresiden sine politiske prioriteringer, og understreket at LO ville stå bak en rødgrønn regjering som ønsker å bekjempe ufrivillig deltid, bekjempe sosial dumping og skape arbeid og velferd.

En fortsatt styrking av arbeidsmiljøloven er ifølge Flåthen helt nødvendig.

- Når høyresiden angriper arbeidsmiljøloven, er ikke det av hensyn til brukerne. Det er for å gi arbeidsgiverne større makt. Min klare melding til høyrepartiene er: Svekker dere arbeidstakernes rettigheter, da skal dere få kamp. Arbeidsmiljøloven må styrkes, ikke svekkes, slo Flåthen fast.

Han varslet at LO trapper opp kampen mot sosial dumping.
- Vi krever redusert bruk av bemanningsbyråer, vi krever bedre styring og kontroll og vi krever norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge, sa han.

Adecco-saken også i Oslo og Bergen

I Oslo var det Aps førstekandidat Libe Rieber Mohn som holdt appell. Hun valgte Adecco-saken som bakgrunn for sine argumenter under 1. mai-talen.

- Avsløringene innen bemanningsbyråene viser at arbeiderbevegelsens kampsaker aldri blir uaktuelle. De viser hvorfor det er nødvendig å samles her i dag. Feiringen av 1. mai er mer aktuell enn på lenge, sa hun på Youngstorget.

Hun ønsket å gjøre driften av private sykehjem offentlige, dersom den rødgrønne siden får flertall i Oslo.

- Jeg var på Ammerudlunden den dagen saken sprakk. Jeg så timelistene, og jeg så diplomene på veggen fra helse- og sosialbyråd Sylvi Listhaug. De mente at Ammerudlunden var et forbilde. Nå har vi sett baksiden av medaljen, sa Rieber-Mohn.

Også i Bergen var Adecco tema, der hovedtaler og APs kandidat som byrådsleder Harald Schjelderup fikk oppleve folks misnøye da grupperingen Tjen Folket valgte å kaste røykbomber. De ønsket å få frem sitt budskap mot økt bruk av midleritidige stillinger og ufrivillig deltid.

Selv om 1. mai har sin opprinnelse fra arbeideropprøret i USA i 1886 for kravet om åtte timers arbeidsdag, har amerikanerne valgt sin egen dag for å markere arbeiderne. Deres Labor Day faller hvert år den første mandagen i september, og 1. mai blir ikke markert som ellers i verden. Det dårlige arbeidsmarkedet fører imidlertid til at flere ønsker bedre rettigheter for arbeidstakerne. Nå velger derfor flere i USA å markere 1. mai, for å oppnå bedre arbeidsforhold, og markeringen domineres av immigrantene.

[Besøk 1mai.no]
[Les pressemelding fra LO]
[Les artikkel hos Aftenposten.no]