Over 100 000 arbeidsledige
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Prognosene om at arbeidsledigheten bare skal fortsette å øke holder vann. Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at vi nå har passert over 105 000 ledige, samtidig som stadige flere oppslag i media melder om at enda flere arbeidsplasser forsvinner. – Dagens ledighetstall bekrefter at svekkelsen på arbeidsmarkedet fortsetter, sier arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman.
Ikke høyere siden 1997
I følge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som Statistisk Sentralbyrå (SSB) står for, var det i gjennomsnitt 105 000 ledige 1. kvartal i 2003. Dette er en økning på hele 8000 fra samme kvartal i fjor. Disse tallene innebærer at 4,4 prosent av den norske arbeidsstyrken står uten arbeid. Ikke siden 1997 har arbeidsledigheten vært høyere enn hva den er i dag. Økningen gjelder i hovedsak personer i aldersgruppen 25-54, altså den mest yrkesaktive gruppen, og hele veksten i arbeidsledigheten kommer blant personer som ønsker en heltidsjobb.
- Lav lønnsvekst
- Jeg er særlig bekymret for den økende ledigheten fra industrien. Dette er en ledighetsutvikling som skyldes lønns- og kostnadsutviklingen i Norge de 7-8 siste årene.
Det inntektspolitiske samarbeidet og årets lønnsoppgjør er viktige bidrag til å få lønns- og kostnadsutviklingen mer på linje med land vi konkurrerer med. Dette viser hvor viktig det er at hovedtrekkene i regjeringens økonomiske politikk, blir videreført. Bare gjennom lav lønnsvekst, lavere rente og lavere kronekurs kan vi styrke næringslivets konkurranseevne og sikre sysselsettingen på lengre sikt, sier Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman i en kommentar til ledighetstallene.
Flere undersysselsatte
Det var 82 000 undersysselsatte i 1. kvartal 2003, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Dette er en økning på 8 000 fra samme kvartal i fjor. Om lag halvparten av de undersysselsatte ønsker å arbeide på heltid.
Det var også færre midlertidig ansatte i denne perioden. 185 000 eller 8 prosent av alle sysselsatte var ansatt i midlertidige jobber første kvartal 2003.
Økt ledighet i EU – uendret i OECD
Det er ikke bare i Norge ledigheten øker. Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var uendret fra november 2002 til februar 2003. Men i samme tidsrom økte ledigheten i EU-landene fra 7,7 til 7,9 prosent, mens ledigheten i OECD-landene samlet var uendret på 7,0 prosent. I USA var ledigheten på 5,8 prosent i februar 2003, 0,1 prosentpoeng lavere enn i november 2002. I Danmark økte arbeidsledigheten fra 4,7 prosent i november 2002 til 5,0 prosent i februar 2003, men arbeidsledigheten i Sverige var uendret på 5,1 prosent. I Finland sank arbeidsledigheten fra 9,0 til 8,8 prosent. I samme periode økte arbeidsledigheten både i Tyskland og Frankrike, ifølge tall fra OECD.
Sykefraværet
Etter mange kvartaler med vekst, var det i 1. kvartal 2003 en lavere andel sysselsatte som hadde sykefravær på mer enn en uke sammenlignet med samme kvartal året før. Med en etter hvert høy ledighet og lavere yrkesaktivitet, kan man ut fra historiske tall kunne forvente en slik nedgang i sykefraværet. Flere møter opp på jobben i et usikkert arbeidsmarked. Arbeidskraftundersøkelsen viser også at det er stor økning av antall ansatte på såkalt aktiv sykemelding. Dette er sykemeldte som på tross av sykemeldingen utfører noe arbeid i bedriften de jobber i.
Økningen fortsetter
Det ser ikke ut til at situasjonen på arbeidsmarkedet vil endre seg i nær fremtid. Ikke før 2008 spår ekspertene en endring til bedre. Victor D. Norman tror heller ikke på noen snarlig bedring og lover flere arbeidsmarkedstiltak.
- På grunn av lav etterspørsel etter arbeidskraft, forventer jeg at svekkelsen på arbeidsmarkedet fortsetter utover sommeren og høsten. Av denne grunn er Aetat nylig styrket med ytterligere 3 500 tiltaksplasser og 200 nye årsverk. Regjeringen vil fortløpende vurdere situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for flere arbeidsmarkedstiltak, avslutter han.
Les mer om Arbeidskraftundersøkelsen på www.ssb.no
a>
href=http:/