Ungdomsledigheten i Norden må endres
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Unge som dropper ut av utdanningsløpet og blir stående uten studiekompetanse og utenfor arbeidslivet, får med ett en stor utfordring. Under seminaret i Finland 26. og 27.mai diskuterte nordiske eksperter metoder for å inkludere unge i nettopp jobb og utdanning.
De nordiske landene sliter nemlig med de samme utfordringene.
- Hvordan skal de unge som står utenfor arbeidsliv og studier få den kunnskapen og kompetansen som arbeidslivet krever? Hvordan motivere arbeidsgiverne til å rekruttere unge? Rekker resursene som er avsatt?, oppsummerte Erik Häggman fra Närings-, trafik och miljösentralen i regionen Egentliga Finland, fremtidens utfordringer overfor arbeidslivinorden.no.
Tiltak for å fange opp frafalne
Hele 1 av 3 unge dropper ut av videregående opplæring, og mange mister også kontakt med hjelpeapparatet som står rundt. Ofte kan man se sammenheng mellom utdanning og jobb, og derfor vil innsatsen for å fange opp de som står utenfor nå trappes opp.
En rekke tiltak ble fremmet under seminaret, og fellesbudskapet var:
* Alle skal være med og ikke stå utenfor utdanning og arbeid.
* At inngangsporten blir mer fleksibel.
* At alle må få mulighet til en ny sjanse og at det må bli enklere å få tilgang til service og støtte.
* Behov for sektorovergripende samarbeid.
* Behov for livslang veiledning fra grunnskolen og fremover, særlig i tilknytning til overgangsfaser.
* Behov for mer fleksibilitet i grunnutdanningen, et ekstra skoleår for dem som behøver det, og tiltak som yrkesstart og ungdomsverksteder som kan hjelpe de unge med å ta et valg
69 % fullfører
Frafall fra videregående skole er hovedutfordringen for alle landene.
- Svakheten ved den norske ungdomsgarantien er at den fanger opp for få, sa avdelingsdirektør Odd Wålengen i det norske arbeidsdepartementet og rettet fokus på frafallet i videregående utdanning.
I Norge har alle unge rett til videregående opplæring, en rettighet som må benyttes før fylte 25 år. Per i dag fullfører 69 % videregående opplæring. Frafallet er størst i yrkesfag, der kun 50 % fullfører, selv om det er et behov for flere med yrkesfaglig opplæring.
- Som i andre nordiske land er det nær sammenheng mellom utdanning og sannsynligheten for å bli ledig. Det betyr at den viktigste innsatsen vi kan gjøre, er å få unge til å fullføre videregående skole, sa Wålengen videre.
- Gjennom ”Ny giv” er det satt i gang en storsatsing for å få flere til å fullføre videregående opplæring, som favner et partnerskap mellom Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, utdanningsdirektørene i fylkene og de 432 kommunene i landet, forteller prosjektleder Lennart Hartgen i Kunnskapsdepartementet.
t
(25.8 2011)
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|