Frykter svekket tilbud etter samhandlingsreformen
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Helse- og omsorgsdepartementet spør seg hva som skjer når samhandlingsreformen settes i verk 1. januar neste år.
”Hva skjer når samhandlingsreformen iverksettes 1.januar 2012” var utgangspunktet for innlegget ekspedisjonssjef Petter Øgar fra departementet la fram under Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFO) kongress 27. nobember.
Skepsis til kommunene
Deltakerne under kongressen delte Øgars skeptiske syn, og reaksjonene fra dem etter kongressen tydet på at mange fryktet et dårligere tilbud til funksjonshemmede og kronisk syke. Kommunene skal overta en del nye oppgaver, som bekymrer.
Anne Grethe Klunderud fra FFOs hovedstyre presenterte saken før Øgars innlegg.
- FFO har hatt et bredt engasjement i utarbeidelsen av samhandlingsreformen, blant annet gjennom deltakelse i forløpsgruppene. Forventningene er derfor mange. Det er i kommunene vi bor og det er her vi skal få hjelp. I tillegg er det viktig at vi ikke bare oppfattes som tjenestemottakere, sa hun, i følge FFOs nettsider.
Den nye reformen
”Hva skjer egentlig i 2012 i forbindelse med den nye reformen?” er nok et spørsmål flere spør seg. Departementets Øgar tok nøye for seg de forskjellige endringene, og nevnte:
* Helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven med tilhørende forskrifter og endringer i 41 andre lover trer i kraft 1. januar 2012.
* Kommunal medfinansiering og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter inntrer.
* Kommunene og spesialisthelsetjenesten får en plikt til å inngå samarbeidsavtaler.
* Ny fastlegeforskrift – med funksjons- og kvalitetskrav.
* Forskrift til folkehelseloven – ”oversiktsforskriften”.
* Kommunene kan etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp som døgntilbud forutsatt avtale med helseforetak.
* Det kommer stortingsmeldinger om rus, om kvalitet- og pasientsikkerhet og om IKT.
Oppfølging av utskrivningsklare pasienter
Av spørsmål fra salen, handlet de fleste om utskrivningsklare pasienter og hva slags oppfølging kommunene skal ha i forhold til disse. Et annet spørsmål tok for seg personer med sjeldne diagnoser og komplekse utfordringer. Det kreves spesiell kompetanse for å gi et godt tilbud til disse menneskene.
- Vi frykter at man vil bli sendt rett på institusjon eller hjem med hjemmehjelp. Dette er en reform for eldre og de store sykdomsgruppene. Vi savner noe om våre grupper, sa Ingunn Westerheim, leder i Norsk forening for osteogenesis imperfecta.
Øgar påpekte selv at det for kommunene, og særlig for de minste, vil bli vanskelig å håndtere den nye rollen. Et samarbeid mellom kommunene kan gjøre arbeidet lettere, mener han.
Generalsekretæren i FFO stilte spørsmålstegn bak samarbeidsavtaler og brukermedvirkningen i disse. Blant annet var spørsmålet ”hvordan skal pasient- og brukermedvirkningen bli ivaretatt?” sentralt. Generalsekretæren inviterte Øgar til videre dialog om hvordan nettopp dette skal ivaretas på best mulig måte.
e.com >online book
x;>