Studie: psykisk helse for arbeidende unge
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Rapporten etter studien «Ikke slipp meg» har nylig blitt presentert. Den belyser blant annet unge som faller ut av skolegangen, og senere får arbeidsutfordringer.
Unge som faller fra fra videregående skole og i arbeidslivet, må forstås på en bedre måte. Unge mennesker kan ha fått negative erfaringer gjennom livet fra grunnskole og oppvekst, noe studien oppfordrer til å legge til veie.
Det er forsker Cecilie Høj Anvik og Annelin Gustavsen fra Nordlandsforskning som har ført rapporten «Ikke slipp meg». Studien de har utført, har vært blant unge som har erfaring med sårbare situasjoner. Det skriver mentalhelse.no.
Psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid har vært temaene de har presentert sine erfaringskonsulenter for. Bakgrunnen for studien er at psykiske helseproblemer ses som årsak til at stadig flere unge faller ut av skolen og blir stående helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
- Det er tankevekkende at studien så tydelig viser at frafall fra videregående utdanning og arbeidsliv må forstås i lys av negative erfaringer som unge mennesker drar med seg gjennom livet fra grunnskole og oppvekst, sier Rune Helland, prosjektleder i Mental Helse og koordinator for undervisningsprogrammet venn1, til mentalhelse.no.
150 unge personer har vært med på å frembringe kunnskapen til rapporten, deriblant unge fra venn1.
- De har erfaringene
Blant erfaringskonsulentene som har bidratt, sier tre av fire at de har opplevd ensomhet. Halvparten rapporterer inn om at de har vært utsatt for mobbing – og dårlig økonomi.
- Det å spørre de som har erfaringene og å bruke denne erfaringskompetansen for å vise vei, er et helt sentralt prinsipp for Mental Helse, sier Bjørn Lydersen, generalsekretær i Mental Helse til mentalhelse.no.
43 prosent av de unge meldte inn at de ikke hadde noen å snakke med da de gikk på ungdomsskolen. Det samme gjaldt for en av fire på videregående skole.
I disse tilfellene handler det for de unge elevene om å ikke klare å sette ord på ting, ikke ha noen å snakke med – eller å ikke makte å snakke med noen. Spesielt gjelder dette ungdomsskolen. Dette er erfaringer elevene så drar med seg videre: i møte med videregående, helsevesenet, NAV og arbeidslivet.
Stor og seriøs forskningsstudie
Studien trekker sterke bånd til sammenhengen mellom tidligere erfaringer med mobbing, ensomhet og utrygghet – og vanskeligheter senere med å finne en trygg forankring som ung voksen.
- Unge mennesker har åpnet, og uten annen agenda enn at de ønsker et bedre liv, delt sine opplevelser og erfaringer fra en vanskelig og sårbar livssituasjon. Nordlandsforskning har samlet dette til en stor og seriøs forskningsstudie. Denne kunnskapen må vi nå sørge for blir tatt i bruk, sier Lydersen.
En av rapportforfatterne, Cecilie Høj Anvik, kommenterer overfor Aftenposten at hun og Gustavsen ble overrasket.
– Resultatene er overraskende. Vi var ikke forberedt på at mange av funnene i undersøkelsen hadde bakgrunn så langt tilbake i tid. Vi fikk høre mange forferdelig sterke historier fra ungdomstiden, forteller Høj Anvik.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier en endring må til.
– Vi må endre arbeidsmåtene i ungdomsskolen, sier kunnskapsminister Halvorsen til Aftenposten.
(20.11 2012)
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|